1995 – Kristiansand. En elev på Gimle videregående skole opplever større fremgang på sin elektriske gitar enn i bedriftsøkonomi. Det går i klassisk rock fra 1970-tallet. Nirvana og Kurt Cobain har sørget for at de gamle gitarheltenes episke soloer er totalt ut, og tre-greps punkrockere er de nye gitarheltene. Dette er svært frustrerende for en fyr som har viet de siste årene til gitarterping.
Byens fremste platesjappe, Rockline, har ikke CD-plater med Jimi Hendrix på lager, men kan bekrefte at pappas ord er sant – Jimi Hendrix er tidenes største gitarist, og et must for en kar som meg. Dette var jo ennå en god stund før Jimis musikk fant dagslys igjen, og man fant ingen Jimi Hendrix t-skjorter på H&M da. Jeg husker at jeg stusset over coveret da CD-plata endelig var meg i hende. Mannen så veldig herja og rufsete ut.
Gutta i Led Zeppelin så ut som musikkhøyskolefolk i forhold til denne mannen. Men kanskje var inntrykket forsterket av musikken hans. Dette var noe helt annet enn alt annet jeg hadde hørt, og gav meg en følelse av at gitaren for denne mannen var en del av kroppen. Her var alt jeg trengte for å stålsette min tro på at gitaren som instrument mest av alt dreide seg om attitude. Å tørre å gjøre det man gjør uavhengig av tid og sted og motebølger. Gå og stå for dette fult ut med hjerte og sjel. Min grunnlov.
1966 – The London Polytechnic, London. Konserthallen en fullsatt og Eric Clapton er på scenen med bandet sitt, Cream. Han eier sitt publikum, og er anerkjent som landets ypperste gitarhelt. Flere av byens vegger er tagget med ordene «Clapton is god». Han har redefinert den elektriske gitar. Han er definitivt ikke mannen en gitarist spør om å få dele scene med.
Men manager Chas Chandler er overbevist om at gitaristen han fant i USA, og nå har fått med seg til England og på konsert med Clapton, vil gjøre rent bord dersom Clapton tar utfordringen. Clapton aksepterer gjesten med åpne armer, og Jimi Hendrix blir introdusert på scenen. Ettersom han ikke har arbeidsvisum i England, og risikerer deportasjon dersom engelske skattemyndigheter kan anta at han oppholder seg i London for å tjene penger, må han gjøre kort affære, og vise hva han er god på kun en låt. “Clapton is god”-epoken er over.
Innen starten av 1967 er Jimi på toppen av engelske hitlister, og året etter har han også erobret sitt hjemland, og på vei dit, resten av Europa. Han døde av «naturlige årsaker» (sett i relasjon til rockens historie) bare 27 år gammel i 1970, og er idag anerkjent som verdens viktigste gitarist gjennom tidene.
2016 – Haubitz Hall Salongen. På toppen av Odderøya finner du Haubitz Hall. Et hus jeg og min musikerkollega Morten Martens har leid for vår virksomhet de siste sju årene. Huset er innredet som en 1940-talls New York speak easy/cabaret club og er delt mellom en koselig konsertsalong og et lydstudio. Etter mange år i musikkbransjen, og samarbeid med en rekke norske artister, slo det oss at vi kanskje skulle åpne dørene for byens befolkning, og invitere artistvenner av oss til å holde konserter i salongen.
Vi ser nå stolt tilbake på to år med forhåndsutsolgte konserter, og er glade for å kunne skape et lite tilskudd til byens kulturliv. Den 23. april gjenskaper Morten, jeg og vår eminente trommeslager Gunnar Sæter, en Jimi Hendrix-konsert. 50 år etter at Jimi ankom London, og endret alt.
Les også:
Kristiansanderen Kjetil Grande (38) vant en Spellemannspris for sitt debutalbum i 2008, og ble året etter nominert til en spellemannspris for sitt andre album. Han ble samme år invitert av Eric Clapton, som oppvarmer for hans eneste norgeskonsert, på Koengen i Bergen. Eric Clapton uttalte til norske presse etter konserten, “Grande is an amazing guitarplayer, I just love him”.
Grande har siden da gitt ut flere kritikerroste album, bidratt på en rekke norske plateutgivelser, og jobbet som låtskriver og gitarist, både på konserter og i studio med flere kjente artister, som Vinni, Paperboys, Thom Hell, Knut Reiersrud, Vidar Busk, Helene Bøksle, Marion Ravn, Marte Wulff, Erik Faber, Anne Marie Almedal, Matilda og mange flere.