OSLO: Driften endte på 295 millioner kroner eller om lag 20 prosent bedre enn hva et samlet analytikerkorps hadde spådd på forhånd. En tydelig fornøyd konsernsjef, Kjell Aamot, kunne konstatere at de fire papiravisene i Norge og Sverige hadde en sterk vekst i annonseinntektene.
Samtidig måtte han konstatere at tre av dem slet med opplagsproblemer. Verst er det for VG som i første halvår sank med nye 32.000 eksemplarer i gjennomsnitt per dag.
I fremtidsutsiktene var Aamot klar: det er nettet som er det viktigste satsingsområdet mens papiraviser bare vil se dagens lys som gratisaviser.
Heller ikke det hadde han særlig tro på, men for ordinære papiraviser så konsernsjefen i hvert fall ingen opplagsbedring i annet halvår.
Enorm vekst
Konsernets nettaktiviteter har i annet kvartal hatt en inntektsvekst på over 60 prosent. Andelen av driftsresultatet er nå oppe i 24 prosent.
Svenske Aftonbladet er best av alle på nett med en annonsevekst på hele 79 prosent fra samme kvartal året før. I Norge er VG best på nettet og økte inntektene med 63 prosent. Resultatet for VG på papir og nett ble bedre enn fjoråret etter en sterk nedtur i første kvartal.
Forklaringen er økt løssalgspris og mindre rabatt på annonsene samtidig som VG har startet et eget lørdagsbilag til papirutgaven. Opplagsmessig sliter imidlertid VG med betydelige problemer og konsernsjefen mer enn antydet at avisen måtte regne med en opplagsnedgang på årsbasis rundt det nivået man har oppnådd hittil, altså en nedgang på 35.000 på hverdager.
Dårligere på TV
Driftsresultatet er belastet med investeringer på rundt 85 millioner kroner i nye prosjekter første halvår.
I tillegg må Schibsted tåle et betydelig mindre bidrag fra TV-aktiviteter i Norge og Sverige.
Bidraget fra TV 2 er så langt i år bare en tredel av fjorårets. Regionavisene som nå drøfter fusjon med Aftenposten, ga et betydelig bidrag på 56 millioner etter første halvår, men også i fjor fikk konsernet et tilsvarende bidrag.
Totalt sett er det fortsatt papiravisene som gir Schibsted det store driftsoverskuddet. Det er veksten i resultatet fra nettavisene som er så formidabel mens resultatet fra papir i et meget godt halvår likevel er lavere enn i fjor.
Slik har trenden vært de siste tre år, noe som forklarer mange av de disposisjoner konsernet nå er involvert i.