Det som er aller best med Bigbang er konsertene deres. Her har trioen fire-fem nye låter som kan gjøre konsertsettet deres enda bedre. De får vi på begynnelsen av albumet.Bandsjef Øystein Greni bor nå mindre i Los Angeles og mer i Oslo. Det er kanskje derfor han har hentet inn musikerne Sinikka Langeland på kantele og Erik Sollid fra Valkyrien Allstars på fele på mange av låtene. Likevel er inspirasjonen av amerikansk musikk fra sent 60-tall og fra 70-tallet hjertelig til stede. Ikke minst på albumets beste og mest fengende låt, "Lazy Eye", der han spiller og hyller Rickenbacker 12-strenger gitar. På noen av de andre låtene er mandolin et hovedinstrument. Kult!
Før "Lazy Eye" har vi fått den oppbyggende og sugende "Like Americans Do", den spretne Cubusreklame-poplåten "Little Heart Bomb" og det fargerike tittelkuttet med noen treffende lyriske punchlines som vil komme godt med for å få opp stemningen på konserter.
Det smeller ikke så mye av Bigbang etter det. Tempoet er som oftest nede med tidvis nakne arrangementer. Øystein Greni utforsker nye stilmessige retninger. Etter hvert høres det også helt ålreit ut med låter som "Dandelions" og "Black Lights".
Uansett farge og uttrykk så koker det av "The Oslo Bowl". Det oppstår fordi Øystein Greni er så sugen på å formidle, og så viril og så lysten på å gi ut noe nytt. Det skjer annethvert år, og det kommer sikkert til å bli syklusen også i overskuelig framtid. Takk for det!