For 20 år siden var dobbeltklikking et uvanlig ord. Høyreklikking var også ganske uvanlig, og de fleste var generelt ganske skeptiske til datamusen som et verktøy. Startknappen var fortsatt flere år unna, og internett var bare en fjern drøm for mange. I dag, 20 år etter at Windows 3.1 ble lansert, har vi kommet veldig langt. Og mye av innovasjonen og framdriften vi har sett i IT-verdenen skyldes to ildsjeler fra det lille stedet Albuquerque i USA.

Les også hos Hardware.no:

De to ildsjelene var Bill Gates og Paul Allen, som hadde startet et selskap de kalte Micro-soft. I dag, med en liten navneendring, har Microsoft blitt et navn de fleste tenker når de hører ordet datamaskin. Microsoft har vært med på å løfte en industri opp til uante høyder, og har funnet veien til millioner på millioner av datamaskiner verden over.

Vi har tatt en titt tilbake i historien, og sett på hvordan et operativsystem i 1992, kalt Windows 3.1, skulle få store følger for resten av verden.

Det var en gang...

Med slike prosjekter og samarbeidspartnere var ledelsen i IBM trygge på at framtiden var sikret for selskapet. Mange i selskapet mente imidlertid at IBM burde følge utviklingen på markedet – en utvikling som pekte mer og mer på de personlige datamaskinene. Apple I og Apple II var allerede blitt relativt populære maskiner, og en rekke større selskaper hadde allerede begynt å satse på små datamaskiner egnet for hjemmebruk.Slik så Microsoft ut i 1978, før de fikk avtalen med IBM.For å henge med i utviklingen inngikk IBM i 1980 en avtale med et lite selskap kalt Microsoft, som sa de kunne lage et operativsystem til IBMs datamaskiner. Operativsystemet var forhåndsinstallert, og Microsoft fikk en liten sum for hver solgte datamaskin.

Opprinnelig ville IBM bruke et annet selskap, som hadde et operativsystem kalt CP/M OS (Control Program/Monitor), men valgte likevel til slutt Microsoft. Så fort avtalen var i boks fortet Microsoft seg å kjøpe et operativsystem kalt 86-DOS, som nesten var en blåkopi av CP/M OS. De byttet navnet til MS DOS, la inn litt nye funksjoner og et nytt filsystem de kalte FAT. De lagde også en egen versjon av operativsystemet for IBMs maskiner, kalt PC DOS, som skulle være tilgjengelig for alle IBM-maskiner som ble solgt.

Samarbeidet blomstret, og PC DOS ble et veldig populært operativsystem for alle som kjøpte en IBM-maskin. Heldigvis for Microsoft fikk de også lov til å jobbe med sin egen versjon i tillegg, MS-DOS. Denne kunne lisensieres ut til andre maskinvareprodusenter enn IBM til en rimelig pris. Microsoft-maskineriet hadde begynt å tikke.

Første Windows-versjonen

Da IBM spurte Microsoft i 1985 om å hjelpe dem med å lage nok et operativsystem, denne gangen kalt OS/2, hadde Microsoft allerede blitt et mektig selskap med et populært operativsystem. MS-DOS hadde vokst seg stort, og allerede blitt et av de mest populære operativsystemene på markedet. Microsoft sa ja til å hjelpe IBM, men i kulissene jobbet de også med et helt nytt operativsystem kalt Windows.Flere selskaper begynte på denne tiden å se for seg operativsystemer som ikke var tekstbaserte, slik MS-DOS var. Apple var først ute med operativsystemet Lisa i januar 1983, og var på mange måter det Microsoft også ville skape. Et operativsystem med et grafisk grensesnitt, myntet på foretningsfolk.

Den 20. november slapp selskapet den første versjonen av Microsoft Windows (Windows 1.0). Operativsystemet var hovedsaklig bare en grafisk utvidelse av MS-DOS-systemet til Microsoft, og det meste av navigeringen i operativsystemet foregikk fortsatt med tastaturet. Datamusen var på den tiden svært uglesett, spesielt blant foretningsfolk, som mente det var et leketøy de aldri ville få bruk for.

– Det er ingen måte denne enheten kan oppfates som mer komfortabel for en foretningsmann enn et tastatur. Dens "rullbarhet" får musen til å føles ut som en gimmick, skrev Computerworld i 1983. Men selv om mange var skeptiske til å bruke en datamus for å navigere seg rundt på datamaskinen, var det også flere nyvinninger. Dette var et operativsystem som kunne kjøre flere programmer samtidlig, noe som på denne tiden var en enorm bragd. Dermed var det bare for Microsoft å lage enda flere programmer som kunne brukes.

Microsoft la inn høygiret, og lanserte en drøss av programmer vi fortsatt kjenner igjen i dag. Kontorpakkene Microsoft Works og Microsoft Office samt databaseprogrammet Microsoft SQL Server var bare et par av nyvinningene fra selskapet. Disse ble viktige deler av oppfølgeren, Windows 2, som kunne by på et par forbedringer, som overlappende vinduer og eksotiske termer som «Minimalisere» og «Maksimalisere» i motsetningen til «Ikonisere» og «Zoom» i Windows 1. Det var imidlertid ikke før i neste versjon av Windows at ballen virkelig begynte å rulle for Microsoft.

I 1990 slapp Microsoft Windows 3.0. Microsoft hadde her strømlinjeformet det grafiske grensesnittet og økt sikkerheten, samt forbedret minnehåndteringen.Det kom med en rekke programmer forhåndsinstallert, slik som Notepad, Paintbrush og til og med Solitaire. For å bruke operativsystemet måtte brukerne ha en datamus, som fortsatt var rimelig uglesett i 1990. Det gjorde også at folk måtte lære seg til å dobbelklikke for å åpne programmer, og høyreklikke for å få opp menyer. Ikke akkurat en stor bragd i dag, men på begynnelsen av 90-tallet var dette veldig uvanlig. Windows 3 hadde også støtte for hele 256 farger, noe som virkelig var et stort framskritt på denne tiden, da tidligere operativsystem ofte bare hadde støtte for 16 farger.

På bare to uker hadde Microsoft solgt 100 000 eksemplarer av operativsystemet, og plutselig hadde de gått forbi salgstallene til OS/2. I 1991 kunngjorde Bill Gates at OS/2-partnerskapet var over, og at Microsoft nå ville fokusere ene og alene på sitt egne operativsystem.Ikke overraskende førte dette til at interessen for OS/2-operativsystemet falt ytterligere, og Windows ble raskt det mest populære valget på PC-plattformen.

Kjempen ankommer

Året etter lanserte Microsoft nok en versjon av Windows, kalt Windows 3.1. Operativsystemet solgte raskere enn noe annet operativsystem hadde gjort før, og etter bare to måneder hadde Microsoft solgt tre millioner eksemplarer.

Windows 3.1 var litt mer tungdrevet enn Windows 3.0, men var til gjengjeld langt mer stabilt. Det krevde minst 1 MB minne, og var det første operativsystemet som ikke bare hadde et grafisk grensesnitt, men også dra-og-slipp-funksjonalitet.I tillegg fikk utforsker-programmet en skikkelig overhaling sammenliknet med utgaven i Windows 3.0. Windows 3.1 la også for første gang inn støtte for multimedia, og var dessuten det første operativsystemet som ble distribuert på en CD-plate. Da operativsystemet var installert brukte det mellom 10 og 15 MB på harddisken.

Nå hadde Microsoft virkelig fått hjulene til å gå, og var i ferd med å bli en gigant på programvare-markedet. I 1993 ble Windows det mest brukte grafiske operativsystemet i verden, og var også året Microsoft vant i en viktig rettsak mot Apple, som hevdet at Microsofts grafiske grensesnittet lignet for mye på Apples Lisa-OS, som var først ute med overlappende vinduer og muligheten til å dra vinduer rundt med musen. De tapte imidlertid etter fire år i retten, da dommeren mente Apple ikke kunne patentere noe som favnet så bredt som «grafisk brukergrensesnitt». Dermed sto Microsoft enda friere til å gjøre hva de ville.

Internett som fokusområde

I 1995 lanserte selskapet Windows 95 – nok et helt nytt operativsystem med en rekke nye funksjoner. Det var i denne utgaven av Windows vi fikk vår kjære startknapp, som har vært å finne i samtlige utgaver av Windows fram til i dag (Microsoft planlegger imidlertid å fjerne den i Windows 8 — link til Hardware.no).

Startknappen var så ny og forvirrende for nye brukere at ingen visste hvor de skulle trykke da de startet operativsystemet første gangen. For å klargjøre for brukerne hvordan det fungerte implementerte Microsoft en sprettende pil som sa «trykk her for å starte», bare for å få folk til å trykke på den lille knappen.

Denne lille utfordringen stoppet imidlertid ikke interessen for det nye operativsystemet, og på bare fire dager solgte Microsoft én million eksemplarer av Windows 95.Dette var også tiden hvor Internett begynte å bli et voksende og spennende fenomen. Problemet for Microsoft var at de ikke hadde noen nettleser i operativsystemet sitt. De handlet raskt, og ble enige med et selskap kalt Spyglass, om å lisensiere nettleseren deres under navnet Internet Explorer. Etter mye om og men ble Internet Explorer Microsofts eiendel, og inkorperert i Windows via en utvidelsespakke, kalt Windows 95 Plus!. Samtlige Windows-versjoner etter Windows 95 har hatt nettleseren innebygget.

Det var likevel ikke nok for Bill Gates, som sendte ut en beskjed til sine ansatte om at Internett ikke var en døgnflue, og at det nå var det viktigste satsningsområdet til selskapet fremover. De lanserte MSN (Microsoft Network), slo seg sammen med NBC for å skape nyhetskanalen MSNBC og slapp et onlinemagasin kalt Slate. De kjøpte opp WebTV i håp om å kunne gi tilgang til internett fra TV-apparater, og kjøpte seg inn i PDA-markedet med Windows CE 1.0 – et operativsystem myntet for små enheter med lite minne og lite prosessorkraft.

Kort tid etterpå ble Windows 98 lansert, som bygget videre på suksessformelen til Windows 95. De kunne likevel skryte av flere nye funksjoner, som støtte for flere skjermer og filsystemet FAT32. I tillegg kom nå Windows med Internet Explorer innebygget, noe som var begynnelsen på Internet Explorers overtagelse av nettlesermarkedet i lang tid framover.Bill Gates ga også ifra seg lederrollen i selskapet i 1998, og lot Steve Ballmer ta seg av det daglige arbeidet, mens Gates selv ble styreleder i Microsoft.

Vi spoler frem to år, og Windows 2000 var klar for lansering. Dette var en av de mest stabile versjonene av Windows Microsoft har hatt ved en lansering, men var hovedsaklig ment for bedriftskundene til selskapet. For konsumentmarkedet slapp Microsoft litt senere på året Windows ME (Millenium Edition), som skulle fokusere mer på multimediainnhold og brukerorienterte kontrollpaneler. Den nye versjonen fikk en lunken mottagelse, og fikk mye kritikk for å generelt være veldig ustabilt og lite gjennomført. Mange av driverne var dratt rett over fra tidligere Windows 98, og fungerte svært dårlig på det nye operativsystemet. I dag regner mange Windows ME som den antageligvis verste versjonen av Windows.

Den nye kongen

Microsoft hentet seg imidlertid raskt inn igjen ved å lansere det langt bedre operativsystemet Windows XP. De hadde åpenbart lært av feilene fra forrige lansering, og brukte kjernen til Windows 2000 for å gi operativsystemet en langt mer solid og plattform å bygge på.De våget også å endre utseendet fra tidligere versjoner, noe som strengt tatt ikke hadde blitt gjort siden Windows 95. Endringene inkluderte nye farger og fasonger på vindusrammene, og ny layout på menyer og innstillinger. Dette var også det første operativsystemet fra Microsoft som benyttet seg av programvare for å hindre piratkopiering, i form av en aktivering som måtte settes igang innen 30 dager.

Nok en flopp?

Neste utgave av Microsofts operativsystem kom ikke ut før seks år senere. I mellomtiden hadde imidlertid Microsoft sluppet flere versjoner av Windows XP, slik som Windows XP Media Center Edition i 2005 og Windows XP Starter Edition. I tillegg slapp de også Windows Server 2003. Det var ikke før 2007 at Vista dukket opp på markedet, klar for å bergta PC-brukerne verden over.Som vi alle vet gikk det ikke helt som Microsoft hadde håpet, og selv om salgstallene for operativsystemet var relativt gode – 20 millioner eksemplarer i løpet av den første måneden – var mottagelsen ganske laber. Det ble kåret til årets største teknologiskuffelse av PC World, og fikk krass kritikk for å være svært tungdreven sammenliknet med forgjengeren. Vista introduserte ting som Aero-temaet og skrivebords-widgets, men dette var hovedsaklig bare grafiske endringer, og mange brukere valgte å holde seg til XP i lang tid etter, grunnet stabilitet og de lave maskinvarekravene. Mange spillere måtte likevel holde seg til Vista, for å kunne få tilgang til DirectX 10, som ga spill langt bedre grafikk enn tidligere.

Nå og fremover

To år senere kom Microsoft ut med Windows 7. For mange var dette operativsystemet de hadde ventet på, og samlet sammen det folk likte fra både Windows Vista og XP. Det var lettdrevet, det så lekkert ut, det kom med en rekke forbedringer i form av vindusorganisering og forståelige menyer, og det hadde også støtte for både DirectX 10 og 11.

I dag har Windows 7 blitt en nær og kjær venn for mange PC-brukere, og mange venter i spenning på oppfølgeren som er forventet til høsten, Windows 8.Vi har imidlertid brukt Windows 8 i lang tid nå, og mange av endringene Microsoft har gjort er absolutt interessante. Som vi allerede har nevnt har de fjernet startknappen, og lagd en helt ny startmeny som de fleste omtaler somMetro-menyen. Dette er uten tvil den største endringen fra Windows 7, og har elementer vi både elsker og hater.

Spesielt spennende er det at Windows 8 er skrevet for å kunne kjøre på ARM-prosessorene som brukes i nettbrett og mobiler. Med dette vil Microsoft viske vekk skillet mellom mobiler og vanlige datamaskiner, og gjøre det samme operativsystemet tilgjengelig på både nettbrett, bærbare datamaskiner og stasjonære arbeidsmaskiner. Kombinert med deres dedikerte mobile operativsystem, Windows Phone, har de laget en solid infrastruktur å jobbe videre på.

Les også på Aftenposten.no/digital: