Blood Red Throne er tilbake i kjelleren på sitt nye album.
Der det er mørkest og mest brutalt.
— Intensjonen var et tyngre lydbilde. En mer ekstrem plate. Tilbake til det gamle uttrykket vårt. Og det synes jeg vi er kommet i mål med, sier gitarist Daniel "Død" Olaisen. Ett av to sørlandsalibi i death metal-bandet som i disse dager gir ut sitt syvende album.
Ny vokalist
Siden forrige plate har Blood Red Throne skiftet ut to mann i besetningen. De har fått ny vokalist og ny bassist. Det har preget den nye skiva.
— Vi introduserer to nye medlemmer, og vokalen er den store forskjellen fra tidligere. Yngve "Bolt" Christiansen går mer ned i kjelleren enn vår forrige vokalist. I det hele tatt: Alt er blitt mye mørkere på denne plata, sier Olaisen.
— Yngve gjør en veldig god jobb, han er virkelig den rette for oss, istemmer Ivan "Meathook" Gujic, sørlandsalibi nummer to, som har vært i bandet siden 2010. Dette er hans andre utgivelse med BRT.
Spesielt
— Jeg stortrives, det gir virkelig livsglede å holde på med dette. Og jeg tror denne skiva vil blåse folk til helsike. Det er vel ofte sånn at man føler at det siste albumet er det beste, men dette føles som noe spesielt for oss. Jeg tror denne plata vil åpne nye dører for oss, sier han.- Det er nok vårt sterkeste kort til nå, samtykker Olaisen. Og forteller at bandet ofte har blitt målt opp mot 2005-utgivelsen "Altered Genesis".
Kristiansanderen føler at det nye albumet når opp til de forventningene.
— Jeg mener vi er på det nivået med denne plata. Og det føles godt. Men vi har naturligvis fortsatt et mål om at det skal bli enda bedre, sier gitaristen, som definerer bandets musikalske terreng slik:
— Vi er en blanding av ekstremmetall og groovemetall. Det er ikke bare bånn gass hele tida, vi har en del melodiøse partier også. Vi sørger for at låtene har driv.
Spiller mest ute
2013 markerer bandets femtenårsjubileum. Og mesteparten av tiden har de hatt majoriteten av sitt publikum utenfor Norges grenser.
— Vi spiller mest ute, det blir ikke så mange konserter i Norge. Det utenlandske publikummet er en belønning for mange års arbeid. Vi har holdt på så lenge at det går av seg selv nå. Vi har hatt mange turneer og blir booket både i Europa, USA, Mexico og Russland, sier Olaisen.
— Og hvor er den beste plassen å spille?
— Lett svar: Mexico. Fansen der er utrolig dedikerte. De følger etter oss fra vi kommer til flyplassen til vi reiser hjem igjen. Og så går de amok under konsertene. De er så sultne på musikk at når det kommer band fra Europa så setter de veldig pris på det. Å stå på scenen der og se responsen i øynene på folk er utrolig deilig, sier gitaristen.