Elevene på Eiksmarka skole i Bærum synes for så vidt at forslaget er bra, men aller mest er de opptatt av å få frukt på skolen. Det er det kun lærerne og de som går på SFO som får.

11— og 12-åringene som møter Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken, lar seg friste av kurven de to politikerne har med. Hva slags frukt de ønsker seg, er ikke så viktig for elevene - det er viktigere at epler, pærer, bananer og appelsiner er oppskåret.

Allerede i 2005 gikk SV til valg på at alle elever skulle få frukt, og at det ble lagt til rette for et gratis måltid. Kristin Halvorsen og Audun Lysbakken lover at fruktfatet skal komme.

- Latterliggjort

I partiprogrammet for 2005 krevde SV at alle skoler skulle legge til rette for skolemåltid, og at et slikt tilbud må være gratis.

- Hvorfor skal velgerne tro på at det blir en realitet i neste periode, åtte år senere?

— Det er slik i politikken at noen må gå foran, og så kommer de andre etter. Forslaget om skolemat har vært latterliggjort av mange, nå mener både Arbeiderpartiet og Sp at dette er en god idé, svarer Lysbakken.

Brødmat og pålegg

Han vil ikke si om skolemat eller ei blir et ultimatum for en eventuelt Soria Moria 3. - Men denne gangen skal vi få det til.

Tilsammen setter SV av ca. 15 kroner dagen til barna på grunnskolen, og statsrådene tror de fleste skolene kommer til å tilby brødmat og pålegg.Elevene som møter statsråd Kristin Halvorsen og partileder Audun Lysbakken, har alle med matpakke.

Knut Erik har vanligvis to skiver med kokt skinke, enten lager han eller mamma matpakken. Caroline pynter skinken med et salatblad.

— Varm mat er best

Alle ønsker seg tilbake til fredagsmåltidet på SFO. Da var det varm mat.

— Det beste vi kan få på skolen er lasagne, sier Knut Erik Riise Tranøy til ministeren.

- Dere lovet da varm mat til skolebarna allerede i 2005, Kristin Halvorsen?

— Nei, SV har aldri lovet å tilby elevene varm mat hver dag. Men folk fikk inntrykk av det fordi vi serverte varm kylling og laks under den sentrale valgkampåpningen i 2005, da vi også lanserte forslaget om gratis skolemat, svarer kunnskapsministeren.

Halvorsen vil likevel ikke helt avvise at noen skoler kan servere varm mat.

— Vi vil utvide frukt og grønt-ordningen og gi skolene mulighet til å søke om midler til skolemat, sier hun.

— Hva slags mat de vil servere, om det er suppe eller knekkebrød, og når de vil servere den, som frokost eller lunsj, legger vi oss ikke opp i. Her er det den enkelte skole som finner frem til gode løsninger, påpeker statsråden, som sier at målet er at alle elever skal få gratis mat på skolen innen 2017. ## Lærerne skjermes

Halvorsen er imidlertid klinkende klar på at skolemåltidet ikke skal ta av lærernes tid.

— Det skal være tre krav knyttet til dette måltidet. Det skal være sunt, det skal være gratis, og organiseringen skal ikke gi merarbeid for lærerne.

- Hvem skal da organisere måltidet? Det tar tid å kjøpe inn, servere og rydde på plass mat til 25 elever?

— Også dette vil være opp til hver enkelt skole, på noen skoler har de utvidet stillingsbrøken til renholderne eller SFO-ansatte for å gjøre dette.

Eiksmarka-elevene er godt opplært i farene ved sukker, og de har forståelse for at Audun Lysbakken og Kristin Halvorsen vil sette foten ned for både brus og annet søtt.

Ikke nugatti

— Nugatti er ikke tema, fastslår Halvorsen, og tror det blir mest sunt og vanlig pålegg. Det blir trolig mest ost og skinke, og kanskje noe smørepålegg, antyder de to politikerne.

Elevene kjenner seg igjen i menyen. — Pålegget bør helst ikke lukte for mye. En av venninnene mine liker ridderost, men det spiser hun ikke, det lukter så sterkt, sier Constantine.

De seks elevene kjenner seg også igjen i at de blir mindre trette når de spiser frokost og formiddagsmat.

— Og så må vi huske å drikke, påpeker Andreas Østvold.

Mindre sukker

Fordelene med skolemat er mange, fastslår Lysbakken, og lister opp:

  • Roligere og bedre læringsmiljø når elevene har fått frokost enten hjemme eller på skolen og et skikkelig lunsjmåltid på skolen

  • Skolemat, gratis frukt eller grønt på skolen, virker sosialt utjevnende

  • Erfaring viser at utdeling av gratis frukt og grønnsaker fører til en reduksjon av brus- og godterikonsum

  • Sunne matvaner som man lærer på skolen tar man med seg videre inn i voksenlivet.

Caroline Ytreeide Stabell mener politikerne burde gått lenger når de setter skolemat på dagsordenen igjen.

— Kusinen min bodde i Sverige og der fikk de varm mat. Det hadde vært bra med både kantine og sånn mat her også.

Ap for, Høyre mot

Arbeiderpartiet forsvarer dagens skolematordning. Høyre vil heller prioritere etter- og videreutdanning av lærerne.

— Vi er opptatt av å forsvare dagens skolematordning, og vil styrke tilbudet om frukt- og mat i skolen. Over tid må vi sørge for at skolen bidrar til at barna får et bedre kosthold, sier Håkon Haugli (Ap), helsepolitisk talsmann på Stortinget.

Haugli er klar i sin støtte til SVs tredje forsøk på å innføre gratis skolemat, og mener det vil øke livskvaliteten og bedre læringsforholdene til elevene. Skolemat var også tema da helseminister la frem folkehelsemeldingen 26. april i år.

- Kan gjøre begge deler

Leder i Helse- og omsorgskomiteen, Bent Høie mener skolemat ikke er Statens ansvar.

— Det viktigste er å heve kompetansen hos lærerne gjennom etter- og videreutdanning. Dette er et valg mellom hvilke tiltak som har størst betydning for barns muligheter i skolen. Det er godt dokumentert at det handler om lærernes kompetanse, sier Høie.

I 1945 hadde Sverige som mål at 1/3 av kaloriinntaket per dag skulle barna få gjennom skolematen. I 1973 var varm skolemat innført i hele landet. I dag er skolemat en lovfestet rettighet i velferden. — Hvorfor kan ikke Norge lære av Sverige?

— Det er fritt frem for skolen og den enkelte kommune om de vil prioritere felles skolemåltid - men uten noen form for statlig støtte. De øremerkede midlene må prioriteres til etter- og videreutdanning av lærerne, svarer Høie.

Ifølge Haugli er det mulig å gjøre begge deler.

— Jeg forstår ikke at Høyre vil ta frukten fra ungene. I Norge må vi ikke velge mellom skolemat og etter- og videreutdanning. Frukt og grønt-ordningen bidrar til økt livskvalitet og bedre læring hos elevene, og øker kunnskapen samtidig kunnskapen om riktig mat og bedrer folkehelsen.