Oljeprisen kommer til å falle under 100 dollar fatet, ifølge Verdensbankens oppdaterte prognoser over utviklingen i verdensøkonomien frem til 2016. Det skyldes lavere økonomisk vekst og etterspørsel etter olje i verden, samtidig som det kommer mer olje ut i markedet.
Mer olje
Oljeproduksjonen i Midtøsten er på vei opp og det produseres stadig mer skifergass og skiferolje i USA, påpeker Verdensbanken i en ny rapport om utsiktene for verdensøkonomien.
Anslaget om lavere oljepris er i tråd med prognosene fra søsterorganisasjonen Det internasjonale pengefondet (IMF) som i april varslet et oljeprisfall neste år på 6 prosent. Det betyr en oljepris på rundt 97-98 dollar fatet.
Norsk økonomi
En oljepris under 100 dollar fatet er lavere enn anslaget i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem i mai.
Der anslo Finansdepartementet at oljeprisen kommer til å falle fra gjennomsnittlig 650 kroner pr. fat i år til 626 kroner neste år.Omregnet til dagens dollarkurs (kr 5,97) betyr det et fall fra 109 dollar fatet i år til 105 dollar neste år.
Stabil oljepris
Prisen for nordsjøolje (Brent blend) lå i går i overkant av 109 dollar fatet på oljebørsen i London som er på det nivå prisen har vært de siste par årene.
De globale energiprisene har holdt seg forbausende stabile siden 2012, konstaterer Verdensbanken.
Siden den globale finanskrisen i 2008 har prisen på nordsjøolje i gjennomsnitt vært på 95 dollar fatet, ifølge nettstedet investing.com.
Kald vinter
I sin nye rapport nedjusterer Verdensbanken sine anslag for veksten i verdensøkonomien i år. Forklaringen er dårligere vær i vinter i USA med flere snøstormer og bitende kulde i mange delstater, og den politiske krisen i Ukraina som har senket veksten i Øst-Europa og Sentral-Asia.
Men risikoen er mindre nå enn de foregående årene for nye sjokk, f.eks. global finansuro, som kan ramme verdensøkonomien like hardt som den globale finanskrisen i 2008, ifølge Verdensbanken.
Mens banken i januar anslo en global vekst i år på 3,2 prosent i år, er den nå nedjustert til 2,8 prosent.
Det er likevel en bedring fra fjorårets vekst på 2,8 prosent.
Superlave renter
Verdensbanken mener de superlave rentene i vestlige land stimulerer til lånevekst og nye investeringer.
Både i USA og Japan har styringsrenten vært tilnærmet null i lengre tid.
Den europeiske sentralbanken (ESB) satte i forrige uke ned styringsrenten til rekordlave 0,15 prosent og innførte samtidig negativ rente på bankenes kortsiktig pengeplasseringer i sentralbanken. Det har aldri tidligere skjedd etter at EU innførte fellesvalutaen euro.
Eurolandene i EU er på vei til å nå målet om en økonomisk vekst på 1,1 prosent i år, mens USA opplevde et lite tilbakefall i første kvartal på grunn av den usedvanlig harde vinteren i flere deler av kontinentet.
Svakere for u-landene
Svakere vekst enn ventet i første kvartal utsetter et ventet oppsving i utviklingslandenes økonomi.
Kapasitetsbegrensninger bidrar til at 2014 blir det tredje året på rad med en vekst under 5 prosent i utviklingslandene sett under ett.
— Veksttakten i utviklingslandene er for beskjeden til å skape den type jobber vi trenger for å bedre levekårene til de 40 prosent fattigste i verden, sier Verdensbankens sjef Jim Yong Kim.
Han mener utviklingslandene må investere mer i strukturreformer innenlands for å sikre en økonomisk vekst på bredt grunnlag. Det er avgjørende for å utrydde ekstrem fattigdom, mener Verdensbanken.
Vekstmotoren
Kina har i mange år vært den fremste vekstmotoren i verden. Nå er veksten avhengig av at omleggingen av økonomien og vekstmodellen, som det nye kommunistregimet i Beijing har innledet, lykkes.
Dersom Kina skulle oppleve en «hard landing» med bråstopp i veksten og voksende ledighet og sosial uro, kommer virkningene til å bli svært merkbare i hele Asia, advarer Verdensbanken.Verdensbanken anslår at den økonomiske veksten i Kina kommer til å holde seg omtrent på dagens nivå (ca. 7,5 prosent). Dette er lavere enn veksten på rundt 10 prosent i tiåret frem til 2010. Det er en villet og planlagt demping av veksten for å omstille den kinesiske vekstøkonomien fra investeringer og eksport til økt innenlandsk forbruk og utbygging av tjenestenæringene på hjemmemarkedet.
Ny gjeldsfelle
Noen av de andre vekstmarkedene i verden – Sør-Afrika, Brasil og Tyrkia – er sårbare for kombinasjonen av høy prisvekst og underskudd i utenriksøkonomien.
Lettelser i de internasjonale lånemarkedene (lavere renter) kan føre til at disse landene blir enda mer forgjeldet. Det kan svekke utenriksøkonomien enda mer, påpeker Verdensbanken.
Siden den globale finanskrisen i 2008 er statsfinansene i mange utviklingsland kraftig svekket. Statsgjelden har vokst og gjeldsbyrden øker med lavere vekst.
Derfor er det behov for fortsatt innstramninger i statens pengebruk i mange av disse landene, ifølge den internasjonale banken i Washington.