Den kristne kostnad

Snart reiser Q42-byggget til Filadelfia i Kristiansand seg og det er etter «profetisk tiltale». Og betydelig kollekt. Menigheten er som kjent i gang med en stor innsamlingsaksjon, og det er ikke en helt ordinær månedslønn de skal samle inn. Til sammen har de ambisjoner om å samle inn 25 millioner kroner som toppfinansiering til den nye konferanse— og kongressenteret.

Bygget koster 600 millioner kroner å reise, menigheten har brukt opparbeidet kapital gjennom mange år, solgt leiligheter, lånt penger og nå - nå er tiden kommet for at «menigheten skal gjøre sitt.»

For de menighetsmedlemmene uten kontanter, eller de mer ubemidlede, hadde til og med ledelsen i samarbeid med Spareskillingsbanken utarbeidet «bankpakker» hvor medlemmer kunne ta opp lån med menigheten som garantist. Etter betydelig støy, oppmerksomhet og kritikk er imidlertid det trukket tilbake. Frekkhetens nådegave, sa noen. Hvor etikken, spurte andre.

Takknemlighet, ære og glede i luften

Bli med en liten tur tilbake til 24. april i år. Bli med på et nettpublisert kick off-møte for den store innsamlingen. Der ser vi blant annet Viggo Skagestad, Øyvind Valvik og Lars Agnar Rosten fra menighetens ledelse sitte i et panel. De veksler på å forklare prosessen, historien og oppfordrer til å gi. Nå - nå er dagen her, sier de og nikker til hverandre.

Det er mye takknemlighet, ære og glede i luften. De er glade for alt som skjer i menigheten. De er glade for at de har ti prosent av barnehagebarna i Kristiansand, glade for alt arbeidet innen skole, rusomsorg og flyktninger. Øyvind Valvik forteller om da et menighetsmedlem kom til han og sa at han hadde fått en tiltale om et nytt, stort senter for Jesus. Valvik kunne se at han snakket sant: - Det er litt ulikt trykk på hva mennesker sier, jeg kunne se at han ikke hadde kommet på det selv.

Lars Agnar Roster reiser seg opp og snakker inn i kameraet og minner om at dette ikke er en gave til Filadelfia. Nei. Det er en gave til Gud. Men hvorfor skal man gi gaver til interiør og inventar? Jo. Gud er byggmester. Han trenger verktøy. Og man kan gi via sms og mobil, det sitter mange klare til å ta imot telefoner. Så sveiper tv-kameraet og en reporter inn til kontorlokalene hvor mannskaper som skal ta imot donasjoner sitter klare. Det er forventning i luften. En telefonstorm er åpenbart på gang.

Så da har altså menighetens ledere og Gud selv gått god for og anbefalt prosjektet. Men for virkelig å dra i gang entusiasmen, har menigheten fått besøk av Norges mest kjente pengeinnsamler. Jan Hanvold dukker opp i tv-ruta. Selveste. Berømt gjennom utallige avisartikler og tv, spesielt sin egen tv-kanal Visjon Norge. — Vi er veldig, veldig glade for at Jan Hanvold har kommet på besøk, sier menighetens ledere og gir deretter ordet til en av norsk kristenlivs mest omstridte menn.

- Tatovering er synd

For Jan Hanvold - han har hatt ordet før. Det har han blant annet brukt til å si at tatovering er synd. Han har antydet at brannkatastrofene i Lærdal og Flatanger var straff fra Gud. Likeså tsunamien i Thailand, for som vi vet Thailand er en syndens bule med all sin sex-trafikk. Det var også de mest ekstreme muslimske områdene i Indonesia som ble rammet. Han har tidligere uttalt at kristne som stemmer på Arbeiderpartiet bør skamme seg. Han har hevdet at Arbeiderpartiet finansierer Human-Etisk Forbund, og bruker livssynsorganisasjonen til å avkristne landet. Han har sagt at Martha Louise kommer fra helvete fordi hun forkynner «et annet evangelium». Og i 2010 beskyldte Hanvold norske kristne forunderslag mot Gud. Han mente at de ved å gi mindre enn en tiendedel av inntekten sin itiendetil kristne organisasjoner, underslår åtte milliarder kroner årlig.

Selv ble den berømte forkynneren og mirakelpastoren Hanvold, også i 2010, omtalt som den blant norske kristne ledere med høyest nettoinntekt. Og det er kanskje like mye for sin økonomiske historie og cv han er kjent. Han har i intervju på NRK forklart sin inntekt på 1, 8 millioner kroner slik: — Jeg er opptatt av å tjene mest mulig så jeg kan velsigne den fattige kommunen min Nedre Eiker med 800.000 i skatt.

Lengre tilbake, på slutten av 80-tallet, ble Hanvold slått personlig konkurs, nettet av selskaper han i flere år hadde bygget opp falt sammen, og kravene mot selskapet var nærmere 45 millioner kroner. Hanvold ble ilagt konkurskarantene og dømt til fengsel i 1992. 120 dagers fengsel, 45 ubetinget.

Til Filadelfia-menigheten på kick off-møtet 24. april sier han:

— Gud elsker en glad giver.

Et selsomt skue

For utenforstående er kick off-møtet til Filadelfia-menigheten i Kristiansand et selsomt skue. Hele retorikken rundt gaveønskene, det enkle, nesten barnlige språket og de store følelsene. Mangelen på blueferdighet i gavebønnene, den helt skamløse eller helt ærlige bønnen om penger. Man får en vag fornemmelse av at gavestørrelsen henger sammen med velsignelsene. Og hvorfor i all verden har menigheten hanket inn Jan Hanvold? Har han en profil kristiansandsmenigheten er komfortabel med? Politisk? Økonomisk?

Senest denne uka har Jan Hanvold igjen stått i medienes søkelys. Som vert for Sylvi Listhaugs fisking hos kristne stemmere da predikanten Guillermo Maldonado var på norgesbesøk. Maldonado har erklært seg selv som intet mindre enn en apostel, han driver med helbredelser og har nærmest spesialisert seg på å drive ut seksuelle demoner som fører til homofili, sex før ekteskap, seksuelle fantasier, onani og — mer generell hor. Filadelfia gir Hanvold en klapp på skuldra og en aksept for hans virksomhet, hans innhold og profil til Visjon Norge, når han får mikrofonen i deres menighet. For å oppmuntre til gaver som virkelig monner.

Gaveordninger er helt vanlig, sier forsvarere av denne praksisen og kjennere av frikirkekultur. Medlemmene føler en glede ved å gi, fortsetter de. Andre gjør det på samme måte, det hadde ikke vært frikirker i Norge uten, slår de fast.

Men er ikke det frikirkelige fellesskapet også opptatt av å ta vare på hverandre? Er bankpakker til ubemidlede en del av det? Jan Hanvolds mantra om glade givere?

Og hva sier Gud selv? Det er kanskje bedre at folk gir penger til templer enn å bruke dem på å pusse opp kjøkkenet igjen, men verden er jo dessverre full av andre konkurrerende gode formål. Verdige trengende. Er lydanlegg i Q42 øverst på listen?

Er det riktig og viktig å reise gudshus tuftet på gaver fra rike, fra mindre rike, fra fattige og ubemidlede? Presset fram fra Norges mest omstridte mirakelpastor som selv har solid årslønn? Er det en god grunnmur for et «Jesussenter»?

Hvis man er kristen er det kanskje et ansvar å gi. Men bør det ikke følge et enda større ansvar med det å ta imot?

Kilder: Nettavisen, Kapital, Wikipedia, Drammens Tidende, Fædrelandsvennen, Dagen, Verdens Gang. NRK. Blant annet.