BIRKENES: — Dette er oppsiktsvekkende tall og viser en kommunesektor som ikke tar kvalitet på alvor. Dette er et lokalt og nasjonalt problem, som nå må få et helt annet fokus, sier stortingsrepresentant for Vest-Agder og Ap, Kari Henriksen.
Over år har det utviklet seg et lappeteppe av arbeidstider og turnuser hvor alle skal gjøres til lags. Dette er kolossalt dyrt å administrere, og det setter ikke brukerne i sentrum
De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet er samlet sett regionens desidert største arbeidsgiver med over 10.000 ansatte. Bare i Songdalen jobber flere enn halvparten full jobb (55 prosent).
I Birkenes jobber bare 31 prosent kommuneansatte fullt. Gjennomsnittelig stillingstørrelse varierer fra 0,72 i Birkenes til 0,84 i Songdalen.
— Gjøre alle til lags
Kari Henriksen har jobbet med heltidskultur både som ansatt og politiker. Hun tror mange i kommunene slites mellom kvalitet på den ene siden og trange budsjettrammer og ansattes personlige ønsker på den andre siden.
— Over år har det utviklet seg et lappeteppe av arbeidstider og turnuser hvor alle skal gjøres til lags. Dette er kolossalt dyrt å administrere, og det setter ikke brukerne i sentrum. Den som setter kvalitet først, ansetter folk på heltid, sier Henriksen.
Les også:
Deltid må bli heltid
Hun er sjokkert over at så lite er skjedd på et område hvor politikere og fagorganisasjoner har snakket om endringer i så mange år. Hun mener kommunene på Agder svikter kapitalt på kvalitetsutvikling når de ikke skaper heltidskultur.
Teller minutter for å sparePå pauserommet på Birkenes sykehjem treffer vi fem kvinner. I omsorgssektoren i denne kommunen har bare 12 prosent av de ansatte full jobb. Sykepleier Bente Ravnevand liker å jobbe deltid. Hun er på slutten av yrkeslivet og orker ikke belastningen 100 prosent gir. De andre snakker om deltid som et problem.
Alt handler om økonomi i kriserammede Birkenes. Jeg har 90,88 prosent stilling og har ønsket full jobb i ti år. Men jeg får det ikke. Det knipes minutter for å unngå økte lønnsutgifter.
Hjelpepleier Mariann Ohrvik kjenner seg igjen i skvisen mellom budsjett og ønsker.
— Alt handler om økonomi i kriserammede Birkenes. Jeg har 90,88 prosent stilling og har ønsket full jobb i ti år. Men jeg får det ikke. Det knipes minutter for å unngå økte lønnsutgifter, sier hun.
Et par vakter i måneden tvinges hun til å gå fra vakt noen minutter før de andre, for å få stillingsprosenten til å gå opp. Det kalles utjevningsvakt.— Hadde dette vært privat næringsliv, hadde jeg hatt full jobb. Der telles ikke minutter på samme vis, tror Ohrvik.
Shoppedag
Konsulent Anne Kathrine Rislaa sier det slik:
— Vi får igjen for alle særønskene vi kvinner har hatt opp i gjennom. Menn har forventet full jobb, vi kvinner har stilt krav til arbeidsgiver om å jobbe når det passer oss. Dermed har det utviklet seg en haug med små stillinger, sier hun.
Selv har hun alltid jobbet fullt og mener det er viktig.
Noen kvinner vil ha en «shoppedag». De irriterer meg.
Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Birkenes er Brit Kalnæs.
— Noen kvinner vil ha en «shoppedag». De irriterer meg, men i det store er det ikke sørlandske holdninger som er problemet lenger. Hovedgrunnene til deltid nå er kravet om ikke å jobbe annenhver helg i helsesektoren. Så har vi fått en ny gruppe med skoleassistenter. De går ned i stillingsprosent fordi de vil følge lærernes ferietider, sier hun.
Les også:
Deltid øker tvangsbruk
Les også:
Agder på bunn i likestilling
Løfte på kvinnedagen: Flere skal jobbe heltid
- Er det noen maktgrep vi kan sette inn?
Kari Henriksen er enig med Rislaa som snakker om kvinners særønsker. Hun mener det som var gunstig deltid når kvinner skulle ut i arbeidslivet på 70-tallet, har utviklet seg til uholdbare systemer nå.— God deltid er når mennesker med sykdom eller funksjonshemning kan utnytte restarbeidsevne. Vi har flotte permisjonsordninger i Norge og trenger ikke å snakke om god og frivillig deltid lenger. Skal vi ha kvalitet i omsorg eller utdanning, må kommunene kreve heltid av sine ansatte, sier Henriksen.
Selv om det lukter deltidskultur i bibelbeltet, er dette et nasjonalt problem.
- Stor jobb
Furre er svært overrasket over tallene Fædrelandsvennen presenterer:
— Jeg visste det var mye deltid i omsorg, men totaltallene overrasker. Vi har en stor jobb å gjøre i kommunene. Vi må se på arbeidsgivers tilrettelegging og vi må se på folks evne og vilje til å velge heltid. Av kvalitetshensyn kan vi ikke godta at folk jobber som de selv har lyst til, sier han.
Statistisk Sentralbyrå skiller ikke ut heltid/deltidstall for offentlig og privat sektor. Derfor kan vi ikke sammenlikne de lokale kommunene mot privat sektor. Snittet er 74,3 prosent heltid for alle yrkesaktive i Norge.
Songdalen lykkes
I Songdalen satte de kvalitet i høysetet. På tre år er antallet deltidsstillinger kraftig redusert.
— Vi ble med i kvalitetskommuneprogrammet i 2009. Mens mange andre kommuner ramlet av, greide vi å forankre prosjektet helt til topps i kommunen og hos ansatte og tillitsvalgte. Dette trepartssamarbeidet er nøkkelen for å lykkes, sier prosjektleder og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Janne Slotte.I omsorgssektoren har antall heltidsstillinger økt fra 22 prosent til 34 prosent de siste årene. Gjennomsnittelig stillingsstørrelse har økt fra 0,61 til 0,73. — Følgeforskningen viser at vi sparer millionbeløp på administrasjon og vikarer. Heltid er ikke dyrt. Alternativet er vikarer, sier Slotte.
Tirsdag kalte Vest-Agder fylkeskommune inn Agder-kommunene til konferanse om heltid. Der fikk prosjektet i Songdalen hovedfokus.
— Men dette med helgeturnus som alle snakker om som årsak til deltid. Hva med Songdalen?
— Vi har innført økt avlønning for de som vil jobbe litt mer enn tredjehver helg. 20 prosent vil det. Nå skal vi også i gang med et prosjekt for å finne ut av deltidsproblematikken for skoleassistenter, sier Slotte.
Til nyttår bestemte Songdalen seg nemlig for å utvide heltidsprosjektet. Nå er det ikke bare helse- og omsorgssektoren som skal endres. Nå skal det jobbes med heltidskultur i hele kommunen.
Ikke bibelbelte-problem alene
— Med dagens tempo vil det gå godt over 100 år før norske kommuner har to tredeler av sine ansatte på heltid.
Det sier Fafo-forsker Leif E. Meland, som har forsket på deltid siden midten av 80-tallet.— Dette er ikke et sørlandsk tema alene. Selv om det lukter deltidskultur i bibelbeltet, er dette et nasjonalt problem. Du må opp til Nord-Troms og Finnmark før du finner en markert heltidskultur, sier Meland.
I gjennomsnitt 23 prosent av ansatte i pleie- og omsorg i norske kommuner jobber heltid. Flertallet av norske kommuneansatte jobber deltid. Meland er mest opptatt av at stillingsprosenten er nede på 60-tallet.
— For brukeren hjelper det lite med litt flere heltidsansatte, hvis det flommer med ulike småstillinger i helgene. Hadde vi fått opp snittstillingen i 80,90 prosent, hadde vi fått en helt annen kvalitet og stabilitet i tjenestene. Norske kommuner har altså langt dårligere kvalitet enn de trengte å ha, sier Meland.
- Men hvorfor er norske kommuner så dårlige på heltid?
— Norske kommuner tok likestillingsansvar da norske kvinner skulle ut i jobb på 70-tallet. Da var deltid naturlig, så er man blitt hengende med strukturene. Faktisk går det gal vei.
— Deltid øker i kommuner som ikke fokuserer kvalitet. Det har med velstandsutviklingen å gjøre. Folk har råd til å velge fritid, sier Meland.
Han er opptatt av større stillinger for å få bedre kvalitet på tjenestene.
— Du får ikke en kompetansekultur når mange jobber deltid. Løsningen er politisk fokus. Det er mye motstand både fra ansatte, tillitsvalgte og ledere. Det må langvarig politisk trøkk til, sier Meland.
Han avviser at heltid er dyrt og sier penger kan flyttes fra vikarbudsjetter til heltid.
Furre vil bruke innkjøpsmakten for å tvinge fram likestilling
Vil på landstoppen i likestilling
- Endelig bryr sørlendinger seg om likestilling
Løfte på kvinnedagen: Flere skal jobbe heltid i Vennesla