I tenårene opplever Celeste (Natalie Portman) en voldelig tragedie som hun overlever, og skriver en sang om sammen med søsteren (Stacy Martin). Sangen treffer hele nasjon rett i hjertet, og ved hjelp av en manager (Jude Law) går hun fra offer til internasjonal popstjerne. Det gjør henne ikke til et lykkeligere eller bedre menneske.
I regissør og manusforfatter Brady Corbets andre spillefilm skinner hans manglende erfaring litt igjennom, men han er inne på noe skikkelig bra. Han må imidlertid finne sitt eget uttrykk, for til tider er det som en ren kopi av Lars von Triers filmer. Corbet hadde selv en rolle i von Triers «Melancholia», og han bruker Willem Defoe, som har spilt i flere av von Triers filmer, som voiceover, og har castet Stacy Martin som hadde en sentral rolle «Nymphomaniac».
Ser jeg derimot bort fra det og fokuserer på hva Corbet prøver å formidle, er filmen et mørkt og nyansert portrett på verden i dag. Han trekker tråder mellom utviklingen av dagens populærkultur og kjendiseri, og utviklingen av terror og vold i samfunnet. Trådene spriker litt i alle retninger mot slutten, men alt i alt er det likevel en interessant filmopplevelse.