– Etter min mening er det absolutt grunn for Høyesterett å beklage, sier professor og tidligere dommer i Høyesterett, Jens E. A Skoghøy, til Rett24.

De aller fleste av de 48 bedrageridommene som er identifisert i trygdeskandalen, er kun behandlet i tingretten. Én av sakene gikk imidlertid helt til Høyesterett i avdeling.

I saken fra 2016 ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers ubetinget fengsel i Nedre Telemark tingrett. Mannen hadde flere ganger reist til Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger (AAP).

Bør beklage

Saken ble anket til lagmannsretten, og straffen ble omgjort til samfunnsstraff. Nav anket straffeutmålingen til Høyesterett, som dømte mannen til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri.

Skoghøy sier han er sjokkert over oppslagene om saken og minner om at Høyesterett ikke står over straffeprosessloven, men må forholde seg til den.

– Høyesterett kan derfor ikke oppstille vilkår for å ta opp spørsmål utenfor anken som ikke fremgår av loven. Hvis påtalemyndigheten ikke har fått uttale seg på forhånd, er den adekvate reaksjon å utsette saken. For meg er det uhørt at Høyesterett skal insistere på å utmåle straff for en handling som ikke er straffbar! sier Skoghøy.

Ville ikke diskutere

Elden var forsvarer for mannen og har gått gjennom papirene fra saken på nytt. Han har funnet at han anførte EØS-avtalen og trygdeforordningen fra 2012 da saken var til behandling. Elden sier til Rett24 at han fikk beskjed om at dette var utenfor anken.

Høyesterett skulle i saken ikke ta stilling til saksbehandlingsfeil, men selve straffeutmålingen. Elden mente likevel at feiltolkningen var avgjørende for om mannen skulle dømmes til fengsel eller samfunnsstraff.

– Retten ville ikke diskutere denne problematikken. Jeg fikk beskjed om at det ikke var tema, sier Elden til VG.

– Bare spørsmål anken gjelder

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie administrerte saken. Hun ønsker ikke å svare på NTBs spørsmål om saken.

– Det er umulig å svare på spørsmålene uten å gå inn på den konkrete saken. Det kan jeg ikke av prinsipielle grunner. Det gjelder desto mer når saken etter det opplyste er begjært gjenopptatt, sier Øie i en skriftlig kommentar til NTB.

Til VG uttaler Øie at det bare unntaksvis er adgang til å ta opp spørsmål utenfor anken.

I en juridisk vurdering fra Nav heter det at etaten mener norsk lov ikke var i strid med EØS-retten før den nye trygdeforordningen trådte i kraft i 2012.