Rundt 140 norske kvinner og menn var i løpet av en tiårsperiode innom Seksjon for spesiell innhenting, også kalt E 14, skriver VG.

Forsvarets etterretningstjeneste opprettet enheten i 1995, men holdt den atskilt fra sin øvrige organisasjonen.

E 14 ble derfor drevet fra anonyme kontorlokaler i Oslo, under ledelse av etterretningsoffiseren Ola Kaldager (64), skriver avisen.

Forsvarsansatte

De fleste agentene var ansatt i andre avdelinger i Forsvaret når de ikke var ute på oppdrag i utlandet, og flere av dem var rekruttert fra Marinejegerkommandoen.

Agentene ble sendt på oppdrag to og to, som oftest for to til tre måneder av gangen.

Ifølge VG opererte de i land som Bosnia, Kosovo, Makedonia, Serbia, Sudan, Libanon, Syria, Irak og Afghanistan, ofte under dekke av å være studenter.

Agenter fra enheten skal ha vært på oppdrag i Afghanistan alt i 2000, året før Taliban-regimet ble styrtet i en USA-ledet invasjon.

Blant agentene som skal ha vært der, var Trond André Bolle. Han ble drept av en veibombe i Afghanistan i 2010, under tjeneste i den norske styrken i landet.

Under eget navn

E 14-agentene benyttet egne navn under oppdragene i utlandet, av frykt for å møte kjente. De utga seg ikke for å være journalister av frykt for å møte norske journalister og bli avslørt, heller ikke for å være prester, hjelpearbeidere eller politikere, opplyser tidligere agenter til VG.

Informasjonen de samlet inn ble kryptert ved hjelp av medbrakt spesialutstyr og sendt hjem til hovedkvarteret som e-post, ofte fra internettkafeer i området der de befant seg.

I hovedkvarteret ble informasjonen vurdert og sammenfattet, før den ble overlatt til Etterretningstjenestens analyseavdeling.

Informasjonen ble i siste instans delt med ledelsen i Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet på vanlig vis.

– Ingen kommentar

E 14 ble ifølge VG avviklet i 2005 og virksomheten ble deretter overført til Etterretningstjenesten, som flere av agentene fortsatt er tilknyttet.

Forsvarets ledelse ønsker ikke å kommentere VGs opplysninger.

– E-tjenesten er fortsatt en del av de hemmelige tjenestene som vi ikke kommenterer, sier talsmann Christian Øverlie i forsvarsstaben til NTB.

Forsvarsminister Grete Faremo (Ap) ønsker heller ikke å kommentere opplysningene.

– Det er etterretningstjenestens oppgave å fremskaffe informasjon utenfor Norges grenser, men det er ikke naturlig for meg å kommentere tjenestens historiske eller operative virksomhet, sier Faremo til NTB.

Jørgen Kosmo var forsvarsminister da E 14 skal ha blitt opprettet i 1995. – De som utførte oppdragene, gjorde en veldig god jobb, sier Kosmo til VG.

– Viktig etterretning

Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kjenner til at det ble opprettet en egen seksjon for Balkan i etterretningstjenesten.

– Men at den skal være hemmeligere enn, eller atskilt fra, de andre tjenestene, har jeg ikke hørt om, sier Ulriksen, som leder NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.

Han mener det er viktig at Norge har egen etterretning om steder hvor norske soldater utplasseres.

– Det ville vært uforsvarlig å sende soldater til konfliktområder uten å ha en egen informasjonskilde som man kan stole på. Etterretningstjenestens oppgave er å kartlegge og å få en såkalt situasjonsforståelse av det stedet man skal inn i, og da dreier det seg om informasjon som er spesielt viktig for norske styrker. Man kan ikke da være avhengig av alliertes etterretning, sier Ulriksen til NTB