OSLO: Nå jobber politifolk med kostbar utdannelse som alt fra fengselsvoktere til miljøarbeidere og montører, eller de går arbeidsledige.
Stramme budsjetter gjør at politidistriktene holder igjen på ansettelse av nye politifolk for å ha penger til driften.
IKT-satsing har de siste to årene tappet politidistriktene for ressurser. Også annen omstilling har ført til redusert bemanning. Neste år vil IKT-utbyggingen i politiet kreve enda større beløp.
Politiets fellesforbunds leder Arne Johannessen synes det er uforståelig at nyutdannede politifolk står uten jobb, særlig når politidekningen går ned.
Neste år mener han vil bety store utfordringer for politibemanningen om det ikke skjer en kraftig endring av statsbudsjettet.
Regjeringen vil ha 2,2 milliarder mer til politietaten, men Johannessen påpeker at 1,5 milliarder går til utbygging av nødnettet. Han henviser til at Forsvaret har et eget investeringsbudsjett, og at IKT og nye jagerfly ikke belaster driftsbudsjettet.
— Også i politiet bør investeringer holdes utenfor. Det gir ikke mer handlingsrom i den daglige kampen mot kriminaliteten i distriktene med dette statsbudsjettet. Regjeringen har en gyllen sjanse til å få en betydelig, umiddelbar vekst i politidekningen, men da må det satses mye mer på nyansettelser og styrke driftsbudsjettene, sier Johannesen til aftenposten.no.
2020-planen
Politidirektoratets opptrappingsplan frem mot 2020 er under press. Da planen ble presentert av daværende politidirektør Ingelin Killengreen for tre år siden, var ambisjonen å øke antallet politifolk med 2700 til totalt 10000 politifolk i Norge.
Det vil gi to politifolk for hver tusende innbygger, forutsatt at befolkningsveksten følger prognosene, mot nå en dekning på 1,6. Dette inkluderer bemanningen også i særorganer som Kripos, Politiets utlendingsenhet og Økokrim.
Best ligger politiet an i økning av antallet sivilt ansatte. Regjeringen er nær halvveis etter en økning på 450 sivile under finanskrisen. Politifolk er slik frigjort til andre oppgaver.
Følger skjema
Antall politiansatte har knapt økt. Årskullene på Politihøgskolen har steget betydelig. Det var forventet dårligere politidekning i 2011 fordi mange nå går av med pensjon. En forventet befolkningsvekst har slått til, spesielt i byer og tettsteder.
Prosjektleder Knut Kværner i Politidirektoratet sier de ikke ligger langt etter planen som ble lagt i 2008, selv om det er flere søkere enn ledige stillinger i politiet nå.
Han sier også dekningen er litt bedre enn oversikten viser, fordi en del politidistrikter har folk i vikariater og engasjementer.
— Forutsatt at nåværende og fremtidige kull på Politihøgskolen blir ansatt, så vil målet nås om to politifolk pr. innbygger i 2018, altså to år foran skjema i 2020-rapporten, sier han.
Ulik dekning
Politidekningen viser store variasjoner i politidistriktene. Prosjektleder Kværner viser til at befolkningen øker spesielt på Østlandet.
Gradvis har det blitt skjevheter i dekningen, som justeres med økning i antall politifolk. Øst-Finnmark har høy politidekning, grunnet grensen mot Russland og lav befolkningstetthet. Østfold med smuglere og andre grenseoppgaver ligger høyt. Follo-politiet er på bunn. Telemark politidistrikt har ganske likt innbyggertall, men bedre dekning.
Follo er ikke et sted politijobbene står i kø. Lensmannsdistriktene er fjernet. 13 enheter er blitt til to. En nedbemanning med 40 til 290 ansatte nærmer seg slutten. Nå skal Follos politimester Arne Jørgen Olafsen, og hans omstillingsprosess, evalueres.
— Satsingen har vært riktig. Vi får gradvis bedre resultater og mindre kriminalitet. Men effektivisering gjennom omstilling koster. Det er ikke bra å nedbemanne med mer enn 10 prosent. Restansene øker i straffesaksbehandlingen. Jeg mener staten ville stått seg på å finansiere en direkte omstilling utenom ordinære budsjetter, sier politimesteren som ønsker seg flere politifolk til etterforskning.
Rolf-Åge Larsen (24)
Bor i Arendal.
Gikk ut av Politihøgskolen i 2011. — Hva gjør du, mens du søker jobb i politiet?
— Heldigvis har jeg nå fått jobb som miljøarbeider i Arendal. Etter sommervikariat som politimann gikk jeg lenge arbeidsledig, trente, og jaktet på jobb i og utenfor politiet. Fordi jeg har vært ærlig på at politiet har første prioritet, har det vært vanskelig å få andre jobber. Jeg har søkt drøyt 30 politistillinger i hele landet.
- Hvordan føles det å stå uten jobb etter å ha fullført Politihøgskolen?
— Det føles ikke godt. Det er litt frustrerende å ikke få brukt utdannelsen min. Politijobben i sommer er den beste, viktigste jobben jeg noensinne har hatt. Storberget har gjort mye for politiet men vi må utnyttes som ressurs. Vi skal dekke et behov.
Harald Skibelid (28)
Bor i Lillesand.
Gikk ut av Politihøgskolen i 2011. — Hva gjør du, mens du søker jobb i politiet?
— Jeg er ventilasjonsmontør i Kristiansand. Der begynte jeg rett etter at sommervikariatet mitt som politimann i Kristiansand var over.
- Hvordan føles det å stå uten jobb etter å ha fullført Politihøgskolen?
— Meningsløst. Jeg har i ett praksisår og sommerjobb tre år på rad i politietaten erfart et skrikende behov for flere politifolk. Nå er jeg ferdig utdannet, og klar til å hjelpe samfunnet. Likevel settes jeg på sidelinjen. Dette er et eksempel på at politikk ikke alltid fungerer selv i et av verdens mest velfungerende land. Det var rart en dag å oppklare en voldtekt, for neste dag å være montør.
Linda Lundås (24)
Fra Steinkjer, bor på Fagernes.
Gikk ut av Politihøgskolen i 2011. — Hva gjør du, mens du søker jobb i politiet?
— Jeg går arbeidsledig på Fagernes. Her har samboeren min jobb i politiet. Vi traff hverandre på Politihøgskolen i Bodø. Jeg har søkt mange politijobber, men må nå trappe opp jakten på andre jobber.
- Hvordan føles det å stå uten jobb etter å ha fullført Politihøgskolen?
— Alle vi startet politistudiene med løfte om jobber i kø etter eksamen. Nå sitter jeg her med godt vitnemål. Mitt eneste intervju har jeg hatt med lensmannen der min samboer jobber. Jeg har mange jobbsøknader ute. Det er viktig å vise ansiktet sitt på jobbintervjuer, men det vil blakke meg å reise landet rundt. Det er provoserende hvordan politikerne trikser med tall.
Kine Merete Skaar (27)
Bor i Skrautvål.
Gikk ut av Politihøgskolen i 2011. — Hva gjør du, mens du søker jobb i politiet?
— Jeg har flyttet fra leiligheten i Oslo til mine foreldres gård i Skrautvål i Valdres. Jeg tar strøjobber og hjelper til på gården. Slik betjener jeg lån og husleie.
- Hvordan føles det å stå uten jobb etter å ha fullført Politihøgskolen?
— Det føles frustrerende. Jeg har søkt jobber siden skoleslutt fra Kristiansand til Kirkenes. Jeg har vært så heldig å bli innkalt til flere intervjuer. Det er en liten skuffelse for hvert nei. Jeg trodde på justisministeren da han før skolestart sa det var jobb for alle med vitnemål. Nå vet jeg at det ikke stemmer. Jeg besto alle fag med god margin.