Omtrent samtidig med at Statistisk sentralbyrå la frem tallene for fjorårets lønnsvekst, satt LO-sekretariatet sammen for å diskutere årets lønnsoppgjør.

Diskusjonen i LO er ikke om hvor store tillegg man skal presse arbeidsgiverne til å gå med på, men hvordan man skal få lønnsveksten ned på et nivå som ikke truer arbeidsplassene.

Tirsdag vedtar LOs representantskap prinsippene for årets forhandlinger. Sannsynligvis byttes tradisjonelle formuleringer om "vekst for brede grupper" ut med krav som innebærer at bare de med lavest lønn skal ha økt kjøpekraft.

Nesten 2-tallet

Denne omstillingen av norske lønnsoppgjør ble innledet i fjor. Da var det et såkalt hovedoppgjør og NHO snakket mye om at man måtte "se to-tallet".

Arbeidsgiverforeningen ble mye latterliggjort for et så urealistisk mål. Nå viser fasiten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) at man kom overraskende nær.

Lønnsveksten ble 3,1 prosent. Året i forveien var den 3,9 prosent.

Nedgangen i lønnsveksten er imidlertid akkurat det eksportbedriftene og industrien bestilte ved inngangen til lønnsoppgjøret i fjor. Da fastslo LO og NHO at lønnsveksten i industrien måte ned med 0,6 prosentpoeng fra 3,9 prosent i 2013. — Våre anslag ser foreløpig ut til å komme svært nær målet, sa Ådne Cappelen, da han mandag la fram den foreløpige rapporten fra TBU.

Varehandel best ut

Gjennom mange år har ansatte i varehandelen ligget lavt, både når det gjelder lønnsnivå og lønnsvekst. I fjor tok de igjen litt av det tapte, med en lønnsvekst på 3,5 prosent.

Den samlede lønnsveksten i industrien i fjor blir anslått til 3,25 prosent.

En nokså beskjeden prisvekst i fjor bidro likevel til at reallønnsveksten, eller økningen i kjøpekraft - den delen av lønnsøkningen du sitter igjen med når prisstigningen er trukket fra - økte med 1,6 prosent. Det er omtrent samme økning som året før, da reallønnsøkningen endte på 1,8 prosent.

Les også: