— Hun spiser godt og variert og ammes fortsatt. Pappa Stephen Parsli forteller helsesøster Astrid Midtsund om Emmas matvaner mens de ser på ettåringens vektkurve fra fødselen og frem til i dag. På Ullern helsestasjon veies, måles og snakkes det om mat, kosthold og vekt på alle kontroller barna kommer på. Men helsesøster Midtsund innrømmer at hun gjerne pakker det litt inn dersom hun vil si at barna ser ut til å få mer enn nok mat.
— Mat og vekt er et følsomt tema. Jeg sier det kanskje litt forsiktig, som at "barnet ditt ligger over gjennomsnittet på vektkurven, så her er det litt å gå på" og ikke veldig direkte. Vi gir råd om kosthold og ernæring på alle kontroller, men vi kunne nok vært enda flinkere til å gi ekstra råd og veiledning til de som er overvektige, og også de som veier for lite, sier hun.
Mat er omsorg
Midtsund tror mange foreldre assosierer mat med omsorg og trivsel.
– Mange foreldre har nok en refleks på at hvis barnet spiser godt, så trives det, og da gir man god omsorg, man nærer det, sier Midtsund.
Hun får støtte av Emmas pappa, Stephen Parsli.
– Man får nok litt fred i sjelen når man ser at barnet spiser godt. Jeg tror generelt det er mer fokus på å få i barna mer mat enn mindre mat, sier Parsli.
Selv er han og kona mer opptatt av hva barna spiser enn nødvendigvis hvor mye.
– Jeg skulle gjerne fått mer råd om hva som er riktig ernæring, hva i dagens marked man bør holde seg unna og så videre, sier han.
— Jeg har jo fått spørsmål fra foreldre om "er han tykk"? Og da må jeg jo si det som det er ved å vise til barnets vektkurve, men vi bruker jo helst ikke ordet "tykk" om en ettåring, sier Midtsund.
Overvekt starter tidlig
Likevel; Barn som er "tykke og gode" ved fødsel, har større risiko for å bli overvektige som åtteåringer. Det viser ny forskning på drøyt 3000 norske barn, basert på tall fra Folkehelseinstituttets barnevekststudie.
— Vi fant at barn med høy fødselsvekt i forhold til lengden har større risiko for å bli overvektige som åtteåringer enn dem som har normal fødselsvekt, sier førsteamanuensis og helsesøster Kari Glavin.
Studien er publisert i BMC Public Health.
Tall fra Barnevekststudien (se faktaboks) har vist at 20 prosent av åtteåringene var overvektige eller fete i 2010. — Vi ønsket å se hvor tidlig barna ble overvektige, sier Kari Glavin.
Overvekt starter tidlig
De 3000 åtteåringene ble delt inn i to grupper, normalvektige og overvektige. Så fant forskerne hvor mye de overvektige veide ved fødsler, og ved tilsammen ni kontroller, deriblant ettårskontroll.
— Vi fant at overvekt starter veldig tidlig, sier forskeren.
Bør følge med fra start
Glavin sier at forskningen viser at det er viktig for foreldre og helsesøstre å tenke på kosthold i løpet av barnets første leveår.
— Hvor mye et barn spiser og hva det spiser, er viktig. Barna bør følge sin egen kurve. Hvis barnet plutselig hopper opp eller ned på kurven, må man finne ut hvorfor. Det kan være så enkelt som at barnet spiser middag både i barnehagen og hjemme, eller at det får ekstra kjeks og saft hos bestemor som passer det oftere enn før, sier Glavin.
Prosjektleder i Barnevekststudien Ragnhild Hovengen sier at funnene er viktige i arbeidetfor å forebygge overvekt og fedme blant barn.
- Bør helsesøstrene, ut fra funnene i undersøkelsen, snakke mer om kosthold for eksempel på ettårskontrollen?
— Ja høyde- og vektmål regelmessig er viktig, og disse må følges opp med å vise foreldrene hvordan deres barn ligger an i sin vekstkurve, for så å gi gode og relevante råd i forhold til barnets alder og vektutvikling, sier Hovengen.
Hun får støtte av leder i helsesøsterforeningen, Astrid Grydeland Ersvik.
— Kosthold skal være et tema på alle konsultasjoner på helsestasjon, men det kan godt være at det vil være fornuftig ut fra den kunnskapen vi nå har, å vektlegge dette ekstra på for eksempel ettårskontrollen, sier Ersvik.
Kan forebygge ved å veie
Kari Glavin mener det er mulig å forebygge overvekt hos større barn ved å følge med på vekt- og målkurven allerede fra spedbarnsalder.
— Som helsesøster er dette veldig viktig. Vi ønsker jo best mulig utvikling for barna, og hvis vi kan snu en overvektstrend hos et barn ved å veie og måle, er det bra.
- Skal foreldre måle ettåringenes kroppsmasseindeks (KMI)?
— Nei, foreldre skal ikke måle barnets KMI, som regnes ut på en spesiell måte. På helsestasjonen ser vi på barnets vekt i forhold til høydeutviklingen. Det er ikke det samme som KMI. Men foreldre bør være opptatt av hva barnet spiser og hvor mye. Det kan være vanskelig å vurdere om barnet er "god og lubben" eller "sunn og frisk", eller kanskje er i ferd med å etablere en overvekt. Det er ikke lett for foreldre å se at en ettåring har lagt på seg for mye.
Barnet regulerer selv
Kari Glavin presiserer at det i denne forskningsartikkelen er snakk om "oddsen" for å bli overvektig, og at store babyer ikke nødvendigvis blir tykke åtteåringer.
— Samtidig er det viktig å være klar over at barn som øker sin vekt raskt i forhold til høyde det første året, har større risiko for å bli overvektige tredjeklassinger. Helsepersonell og foreldre må øke bevisstheten om kosthold. Mange er bekymret for at barnet spiser for lite, men stort sett regulerer barnet det selv. Når det er mett, så er det mett, sier Glavin, som også tror det finnes mange skjulte kaloriinntak.
— Mange barn får juice og smoothie, som inneholder mye sukker. Det er ikke sunt i store mengder, sier hun.
Hvordan gi barnet et sunt forhold til mat
Spis sammen med barnet, gjør måltidet til en felles aktivitet.
Når barnet begynner å grise og tulle med maten, avslutt måltidet, og si gjerne høyt til barnet «når er du mett». Husk at det er nytt måltid igjen om noen timer, og selv om det ikke har fått i seg så mye ved ett måltid, lignes det ofte ut i løpet av dagen.
Ikke bruk distraksjon som metode for å få i barnet mat. Det gjelder da også Iphone, TV, Ipad. Bevisstgjør barnet på at det er spisingen det skal konsentrerer seg om.
Hold faste måltider ca. hver tredje time.
Unngå småspising mellom måltidene som for eksempel fruktposer, risstenger og kjeks som ekstramat for å gjøre dem rolige.
Barnevekststudien
Ble gjennomført blant tredjeklassinger i 2008, 2010 og 2012. Målingene viser at mellom hver femte og hver sjette tredjeklassing er overvektig.
Studien viser at hurtig vekst de første ni månedene og høy KMI ved to år medfører en betydelig risiko for overvekt inkludert fedme ved åtte års alder.
I 2008 var 15 prosent av tredjeklassingene overvektige, for begge kjønn sett under ett.
I 2010 økte andelen til nesten 18 prosent.
Resultatene fra 2012 – med 3522 elever – tyder på at det ikke er økning i andelen overvektige tredjeklassinger fra 2008 til 2012. Målet med undersøkelsen er å følge med på hvordan høyde, vekt og livvidde utvikler seg over tid blant norske 3.-klassinger.
Kilde: FHI
Kroppsmasseindeks
Slik regner man ut Kroppsmasseindeks (KMI):
Vekten i antall kg delt på høyde ganger høyde (i meter).
For en person som er 1,68 m høy og veier 62 kg, blir regnestykket slik: 62/(1,68*1,68) = BMI 22. ## Les også: