Seksualitet er et fenomen som kan romme ulike forståelser og representere ulike sett av verdier. I dagens samfunn har seksualitet vært et neglisjert felt av de instanser som har ansvar for å utvikle en politikk for oppvekst og levekår. De følelsesmessige sidene ved seksualiteten, og forvaltning av disse, har vært ofret liten oppmerksomhet.
Samspill mellom ulike faktorer
Seksualitet kan betraktes som et samspill mellom ulike faktorer: kroppslige , som hormoner, kognitive funksjonsevne, medfødte egenskaper; sosiale , som kulturelle verdier og normer, og sanksjoner av seksuell aktivitet; psykologiske , som resultat av individuelle erfaringer og forståelse av signaler fra egen kropp i relasjon til omgivelsenes signaler og reaksjoner på seksuelle uttrykk; relasjonelle , som omfatter forståelser og overenskomster, i forhold til individuelle og kulturelle signaler, når det gjelder seksualitet.
Seksuelle problemer får alvorlige ringvirkninger når de ikke blir forstått og møtt på en åpen og faglig kompetent måte.
Seksualitetens mulige uttrykk er basert på en biologi som gir både noen absolutte og noen relative premisser, og psykologiske mønstre som bare i noen grad er påvirkelige. Biologiske faktorer har vist seg å være påvirkelige gjennom epigenetiske mekanismer (genforandring), og kan i noen grad også påvirkes av atferdsmessige faktorer.
Seksuell adferd
Biologien utgjør altså ikke en ufravikelig determinerende faktor for seksuell adferd, men er en drivkraft som fortolkes og kultiveres av samfunnet, familien og av det enkelte individet.
Denne forståelsen krever en større grad av politisk bevissthet og ansvarstagen overfor hvordan seksualitet skal forvaltes.
For det er ikke likegyldig for samfunnet hva som skjer innenfor familiens fire vegger, så lenge vi vet at det er her grunnlaget legges for individets evne til samspill, relasjonell kompetanse og å ta ansvar i forhold til andre.
Man kan regne med at ca. 10 prosent av befolkningen har seksuelle problemer som de har behov for hjelp til å løse ...
Det er heller ikke likegyldig for samfunnet hvordan det enkelte barn tilegner seg forståelse av seksuelle følelser i egen kropp, så lenge vi vet at barn blir utsatt for overgrep og seksuelle misbruk, som kan bidra til fysiske og psykiske vanskeligheter og problemer med seksuell grensesetting.
Retten til privatliv
Videre er det ikke likegyldig for samfunnet hvordan institusjoner bidrar til å beskytte eller ivareta retten til et privatliv, når vi vet at mange mennesker er avhengige av profesjonelt pleiepersonale for å kunne utøve selv de mest grunnleggende menneskelige funksjoner.
Og det er ikke likegyldig for samfunnet hvordan seksualiteten fungerer i parforhold, så lenge vi vet at seksuelle problemer ofte uttrykkes gjennom diffuse symptomer som behandles til liten nytte av helsevesenet, og som også ligger til grunn for skilsmisser som kunne vært unngått dersom det hadde foreligget større kompetanse i forhold til forståelse og forvaltning av seksualiteten i parforholdet.
I dagens samfunn har seksualitet vært et neglisjert felt av de instanser som har ansvar for å utvikle en politikk for oppvekst og levekår.
Seksuelle problemer får alvorlige ringvirkninger når de ikke blir forstått og møtt på en åpen og faglig kompetent måte. Seksuelle problemer ligger ofte til grunn for eller blir en konsekvens av, psykiske problemer, fra angst og depresjon til symptomer som har vært forstått som alvorlige personlighetsforstyrrelser, psykoser og schizofrene tilstander. Det er også en vanlig opplevelse hos pasienter som oppsøker sexologisk hjelp, at de ikke opplever at det er rom for å snakke om seksualitet hos den legen eller psykologen de går hos.
Bevare seksuell funksjon
Seksuelle problemer kan videre også være resultat av sykdom og behandling av somatisk sykdom. Det er viktig å være oppmerksom på betydningen av å ivareta og bevare seksuell funksjon i størst mulig grad ved medisinske og kirurgiske intervensjoner. Mange medisiner påvirker kroppslige funksjoner som har betydning for selvbilde og seksuell funksjon, og det finnes i mange tilfeller alternativer som bidrar til at slike problemer reduseres eller unngås. Kirurgiske inngrep kan skade seksuelle funksjoner, og større kunnskap og bevissthet hos kirurgen kan bidra til at slike negative effekter unngås med det resultat at
- Par som har nettdatet er lykkeligere enn andre
positiv livskvalitet ivaretas.
Man kan regne med at ca. 10 prosent av befolkningen har seksuelle problemer som de har behov for hjelp til å løse (Dalen, 2008; Graugaard, et al., 2011). Seksuelle problemer krever en tverrfaglig tilnærming, og det har vært vanskelig å finne rom for sexologisk behandling innen de eksisterende behandlingssystemene.
Sexologisk behandlingstilbud
En modell for et sexologisk behandlingstilbud kan derfor oppsummeres som følger:
1. Nasjonalt sexologisk kompetansesenter.
2. Regionale sexologiske ambulerende team.
3. Styrking av allerede eksisterende sexologisk kompetanse.
Det vil fra mai 2015 være utdannet nærmere over 200 sexologiske rådgivere med ulik faglig bakgrunn, og det er autorisert 16 spesialister i klinisk sexologi. Dette er en begrenset faggruppe som bør organiseres slik at deres kompetanse kommer flest mulig til gode. Det også viktig å tenke at organisering av slike tjenester også bør være økonomisk forsvarlig.
Jeg vil med dette ha gitt et bidrag til hvordan man kan organisere sexologisk behandling i Norge, og utfordre politikere og byråkrater til å finne rom for dette innenfor budsjetter og generell helseplanlegging.