Snøkrabben ble første gang oppdaget av russerne, på Gåsbanken ved Novaja Semlja, men vi vet ikke hvor den kommer fra. Den er mer arktisk enn den mer kjente kongekrabben og vil sannsynligvis spre seg til det meste av det nordlige Barentshavet, inkludert Svalbard.
Denne krabbearten er en av Nord-Atlanterens viktigste fiskeressurser hvor de største landingene er på østkysten av Canada (90.000 tonn i 2012). Den kan også bli en viktig ressurs i Barentshavet, men langt mer alvorlig er det at den er en trussel for det marine økosystemet. Krabben er allerede blitt svært tallrik og vil innta en vesentlig rolle i dette systemet.
Tre norske og én spansk båt har fisket etter snøkrabbe i Smutthullet og i norsk sone i fjor.
Global matforsyning
Sjømat fra Barentshavet er en viktig del av den globale matforsyningen, men kan snøkrabben påvirke dette? I Finnmark beiter kongekrabben ned bunnfaunaen kraftig – kan snøkrabben gjøre det samme rundt Svalbard? Særlig relevant er dette spørsmålet når vi antar at snøkrabbemengden er ti ganger større enn kongekrabbemengden.
Bunndyrfaunaen i arktiske områder er lite kartlagt, men ser ut til å ha en langt viktigere funksjon i økosystemet enn i havområder lenger sør. Ved å endre faunaen på bunnen kan snøkrabben påvirke hele økosystemet, også de som står øverst på næringspyramiden (fisk, sel, isbjørn). På den måten kan den også indirekte påvirke det store matfatet Barentshavet.
Arktiske økosystemer er spesielt utsatt for klimaendringer, men trusler fra fremmede arter kan på kort sikt ha like store effekter. Forskjellen er bare at effektene av fremmede arter som snøkrabben kommer langt raskere.
Samarbeid med russerne
For å forstå hva som skjer og gi gode forvaltningsråd, må vi få mer kunnskap både om snøkrabben og om bunnfaunaen før krabben inntar områdene rundt Svalbard. Spredningen går raskt og snøkrabben vil få utbredelse både i norsk og russisk sone. Derfor må forskning og overvåking foregå i nært samarbeid med russerne.