Marianne Østensen

I artikkelen leser man at elevene i Kristiansand scorer dårligst på nasjonale prøver sammenliknet med de andre storbyene i Norge. I vår ble jeg nysgjerrig på resultatene mht. til de nasjonale prøvene. Har man bestemt seg for hvilket resultat man vil ha og i ettertid tilpasset statistikken til det ønskede resultat? Jukser man bevisst med tall, bruker man statistikken overfladisk eller vet man faktisk ikke bedre? Jeg påstår at sammenlikningene av storbyene i Norge har begrenset verdi.

Medlem av Høyre

Jeg er lektor, jobber på ungdomstrinnet i Kristiansand og er medlem av partiet Høyre. Høyre med ordførerkandidat Harald Furres fasinasjon av hva de har oppnådd i Oslo skremmer meg. Jeg kjenner ingen lærere og faktisk rektorer som ønsker Oslomodellen velkommen til Kristiansand. Jeg registrerer en betydelig negativ reaksjon mot mål— og resultatregimet som benyttes i Oslo. Når lærere i Kristiansand får høre at Høyre har planer

om å innføre Oslomodellen, blir de stille og tror nesten ikke det de hører. Høyre har nok skjønt motviljen blant lærere i Kristiansand og åpner noe forsiktig i sitt program. Likevel var skolebyråd Anniken Hauglie (H) og rektor ved Haugerud skole i Oslo i vår invitert av Høyre Kristiansand til å fortelle om hvordan de driver skole. De som følger med i skolepolitikken har registrert en betydelig kritikk av begge disse representantene for Oslo-skolen.

Jukser man bevisst med tall, bruker man statistikken overfladisk eller vet man faktisk ikke bedre?

De av dere som er foreldre til barn i Kristiansand må våkne. Vær klar over at det pågår en betydelig foreldreaksjon mot mål— og resultatregimet i Oslo. Denne aksjonen pågår på tvers av politiske skillelinjer. Aksjonen bekrefter også at Oslo-velgerne er minst fornøyd med skoletilbudet i byen sin.

Statistikk

Men, hva er det som ikke kommer frem når man ser på resultatene ved de nasjonale prøvene? Jeg har hentet statistikk fra Skoleporten: Udir.no. Der tok jeg for meg statistikken som viser utviklingen av hvor mange elever som har blitt fritatt for nasjonale prøver i skoleårene 2010-11 frem til 2014-15. Jeg sammenliknet tallene for alle storbyene i Norge som det er vanlig å sammenlikne seg med. Lærere er enig i at tidlig innsats er viktig for å fange opp de elever som strever. Derfor velger jeg å vise tallene for fritak av elever på 5. trinn. Jeg har valgt å se bort fra tallene mht. til elever som ikke har deltatt av andre grunner enn de som er blitt fritatt. Her er resultatet:

Nasjonale prøver - tabell.jpg

Det som slår en umiddelbart er at Oslo sammenliknet med Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand ligger desidert på toppen mht. fritak av elever på nasjonale prøver med 7,2 % i engelsk, 7,8 prosent i lesing og 7,0 prosent i regning. I tabellen har jeg ført opp byene ut fra laveste prosent fritak av elever i skoleåret 2014-15. Merk dere at Kristiansand fritok sist skoleår færrest elever av alle storbyene med 1,9 % i engelsk, 2,5 % i lesing og 1,9 % i regning. Da er det nærliggende å spørre seg hva resultatene på de nasjonale prøvene hadde blitt dersom det hadde vært et noenlunde likt antall fritatte elever. Selv mener jeg at Oslo ikke lenger ville ha briljert på resultattoppen og Kristiansand ville ikke lenger hatt jumboplassen.

Økning i fritak

Det virker som om forbedringene man ser i storbyene kan ha direkte sammenheng med en økning i fritak for de svakeste elevene. Dersom man følger utviklingen fra skoleårene 2010-11 frem til 2014-15 ser man at Trondheim er den eneste bykommunen som synes å ha hatt et forholdsvis konstant prosent fritak av elever ved nasjonale prøver. Byene Stavanger, Bergen og Oslo viser en økende tendens av fritak. Kristiansand kommune skiller seg ut med en motsatt utvikling. Her ser vi at Kristiansand er den eneste bykommunen som har en nedadgående kurve mht. fritak. Interessant! Men, hvorfor?

Det finnes helt klart ubesvarte spørsmål mht. resultatene ved de nasjonale prøvene. Jeg påstår at sammenlikningene av storbyene i Norge har derfor begrenset og faktisk liten verdi.