Regnestykket som forteller hvor mye en OL-medalje koster, vil sikkert oppleves som urettferdig for dem som jobber med toppidrett dag ut og dag inn. Slike tall vil da heller ikke være en eksakt vitenskap – idrett handler jo også om verdier som ikke er mulig å vise gjennom et siffer.
Her kan du finne ut litt mer om hvordan man finansierer norske medaljer og hva det koster:
12 medaljer: Prislapp 108 mill. kr.
Like fullt: Tallene er en god inngang til å diskutere to sentrale punkter i spenningsfeltet mellom toppidrett og samfunnet. Det første er om de pengene som spyttes inn, og da særlig de som kommer fra meg og deg gjennom spillemidler, brukes på riktig måte.
Det andre er om det i hele tatt er verdt å bruke så mye penger på toppidrettssatsing.
Behov for strategi
Norge har vært kjent for å gjøre mye ut av lite sammenlignet med andre land. Likevel, OL i London kan ikke regnes som en suksess sett med norske øyner. Toppidrettsrapporten som kom i etterkant, ledet av nåværende idrettspresident Tom Tvedt, konkluderer også med at noe må gjøres. I en stadig hardere konkurranse, trenger Norge en overgripende og tydelig strategi for norsk toppidrett.
Rapporten kom også med en rekke andre tiltak, og har allerede rukket å få en oppfølgingsrapport. Svarene på hvor langt prosessen har kommet vil bli enda klarere i løpet av OL i Rio de Janeiro.
Heiberg tildelt rolle i russisk antidopingarbeid: - Jeg måtte le
Marokkansk bokser pågrepet for seksuelle overgrep i OL-landsbyen
Riktig bruk?
Den ovennevnte diskusjonen forutsetter imidlertid at man skal bruke mye penger på toppidrett – også sommeridrettene, hvor Norge som nasjon har gjort seg sårbare og avhengige av enkeltutøvere.
Men det er også mulig å spørre om det er riktig å bruke penger på å dyrke frem enere. For er OL-medaljer egentlig så viktige? Er det ikke viktigere at en større del av potten går til breddeidretten – til å aktivisere barn og unge?
Dopingspøkelset henger også over OL i Rio. Hvor mange dopingskandaler kan Norge tåle før vi sier at dette er noe vi ikke vil være med på?
Behandlingen av den russiske dopinskandalen skader IOC. For i en verden av korrupte idrettsledere, er det liksom IOC vi skal stole på?
Sammenhengen
Det beste argumentet for å fortsette å satse bredt på toppidrettsutøvere, mener jeg finnes i en annen historie fra i sommer. Sander Benden Nilsen (16) fant inspirasjon hos Nils Jakob Hoff til å skape en bedre hverdag for seg selv. Hoff startet med roing for å gå ned i vekt, men endte opp som verdensmester. Nilsen har startet en tilsvarende reise.
Dette er en sterk enkelthistorie med mange lag. Fordi den viser hvordan toppidrett og breddeidrett får ut det beste av hverandre. Og at den ene ikke blir bedre uten den andre.
Det betyr ikke at det er likegyldig hvordan pengene fordeles. Tvert imot. Det gir ekstra god grunn til å følge med på de norske prestasjonene de neste ukene. For også i idretten må vi vite at investeringer gir resultater.
Her kan du finne ut litt mer om hvordan man finansierer norske medaljer og hva det koster:
Interessert i flere kommentarer fra samme kommentator? Her er et utvalg:
Det er lettere å tilgi noen som er god i sport | Helene Skjeggestad
Den viktigste kampen i EM foregår utenfor banen | Helene Skjeggestad
5 ting du må vite om Brasil mens OL pågår | Helene Skjeggestad
Dilma Rousseff har vært en elendig president for Brasil | Helene Skjeggestad