Ciltius. Altius. Fortius. Raskere. Høyere. Fortere. Gjennom 120 år med sommer-OL har idrettsutøvere brukt alle midler for å være best.
Han mente det nok godt, franskmannen Pierre de Coubertin, da han satt hjemme i stuen sin i Paris sommeren 1889 og filosoferte:
Hvordan sikre fredelig sameksistens nasjonene imellom?
Konklusjonen var: La ungdom fra hele verden møtes til vennskapelig kappestrid. Bruk idrett som redskap for oppdragelse.
Fem år brukte Coubertin på å klekke ut sin visjonære plan: I 1894 stiftet franskmannen Den internasjonale olympiske komité. To år senere ble det første sommer-OL arrangert.
Bruker metode fra 1970-tallet i jakten på OL-suksess
OL, sommer som vinter, ble en sukess. Det var idrettsglede og vennskapelig kappestrid. Men det har også vært en historie der alle midler brukes for å komme fortest mulig til mål, der det har handlet om juks, kontroverser og penger.
Vi har konsentrert oss om sommer-OL. Og vi har konsentrert oss om hendelser direkte knyttet til OL-øvelser.
Her er 10 konroversielle hendelser fra sommer-OLs historie:
OL St. Louis 1904Den amerikanske langdistanseløperen Frederick Lorz haiket med en lastebil frem til OL-stadion i St. Louis, hoppet av før arenaen og var først over målstreken i herrenes maratonkonkurranse. Publikum jubler og hyllet den suveren vinneren. En halvtime senere kommer nestemann i mål og da ble jukset avslørt. Historien forteller at det var svært varmt og trykkende den dagen, den eneste drikkestasjonen var etter snaut 20 av 42 kilometer, og kun 18 av de 32 startende fullførte konkurransen. Det viste seg også at Frederick Lorz heller ikke hadde gjort det på ærlig vis. Lorz ble sliten etter rundt 15 kilometer og haiket med en bil de neste 18 kilometerne. Da fikk bilen motorstopp og Lorz måtte løpe resten av veien. Jukset ble avslørt fort, Lorz innrømmet alt og sa det hele var en "practical joke". Lorz vant forøvrig Boston Maraton året etter på ærlig vis.
OL Stockholm 1912Jim Torpe er ofte omtalt som en av tidenes største amerikanske idrettsutøvere. Han var god i alt han stilte opp i, blant annet amerikansk fotball og baseball. Thorpe spilte 52 kamper i NFL i idretten som lå hans hjerte nærmest. Og Thorpe fikk syv sesonger for New York Giants i baseball. Friidrett var noe Thorpe drev med på si. Men han var fryktelig god der også, behersket nesten alle øvelser like godt, og etter at han hadde vunnet femkamp i Stockholm-OL, bestemte Thorpe seg for å doble: Han stilte også i tikamp, som han selvfølgelig vant. Thorpe var ikke bare Stockholm-OLs største stjerne. Han ble hyllet som verdens største idrettsutver. Men få måneder senere ble det avslørt at Thorpe somrene 1909 og 1910 hadde tatt imot mindre pengebeløp, mellom 25 og 35 dollar uken, for å spille noen baseballkamper på lavt nivå. Ifølge IOC gjorde det ham til en profesjonell utøver, det var et brudd på amatørreglene, og han ble fratatt de to OL-gullene. Nordmannen Ferdinand Bie ble tildelt gullet i femkamp, svensken Hugo Wieslander i tikamp. 70 år etter at han ble strippet for OL-gullene, og 30 år etter sin død, anerkjente igjen IOC Jim Thorpe som gullvinner. Duplikater av OL-gullene ble tildelt Thorpes barn i 1983.
Han blir Norges flaggbærer i OL
OL Berlin 1936OL i Berlin er kanskje tidenes mest kontroversielle OL. Adolf Hitler definerte arrangementet som "sitt OL", han brukte lekene som en propagandamaskin for nazistisk ideologi og dopet de tyske utøverne i jakten på gull. Men det var én mann Adolf Hitler måtte gi tapt for: Jesse Owens. Afroamerikaneren vant fire gull og påførte Hitlers idé om "det ariske overmennesket" et nederlag. Idrettshistorikere strides om Hitler nektet å gratulere Owens eller ikke. Det finnes ikke bevis for noen av delene. Men Hitler fikk en advarsel av IOC-sjef Baillet Latoru: Det var et brudd på IOCs reglement at Hitler kun gratulerte tyske gullvinnere. Han valgte å ikke gratulere noen etter det. At Hitler ikke var spesielt fornøyd med afroamerikanerens gullfest var det liten tvil om, selv om Owens ble hyllet av 110.000 tyskere på Olympiastadion i Berlin. Owens selv likte seg i Tyskland — fordi han kunne bevege seg fritt og bo på hvilket hotell han ville. Hjemme i USA ble han sett på som annenrangs fordi han var svart. Under USAs hyllest av OL-heltene måtte Owens ta vareheisen på Waldorf-Astoria-hotellet i New York.
OL Melbourne 1956Ungarns vannpololandslag dro til Melbourne for å forsvare sitt OL-gull nesten nøyaktig én måned etter at landet trakk seg fra Warszawapaktem og erklærte seg selv for fri og uavhengig. Sovjetunionen hadde angrepet Ungarn tre uker før OL startet; Det var et blodbad i Budapests gater, tusenvis ble drept og hundretusener ble drevet på flukt. Det var altså bakteppet da Ungarn og Sovjetunionen møttes i OL-semifinalen i vannpolo i Melbourne. De ungarske spillerne hadde lært russisk på skolen, og det var derfor ikke vanskelig å kommunissere ... — Vi skrek til dem: "Skitne drittsekker, dere kommer og bomber landet vårt". De svarte med å kalle oss forrædere, fortalte stjernespiller Ervin Zador i et intervju med BBC for fem år siden. Ungarn ledet 4-0 helt mot slutten da en spiller fra Sovjetunionen slo Zador så hardt at blodet strømmet fra et kutt rett overfor det ene øyet. Kampen ble stoppet, sympatisører for Ungarn stormet bassengområdet og russerne måtte passes på av australsk politi på vei ut av OL-arenaen.
OL Mexico 1968Bildet av de to afroamerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos er ett av de mest ikoniske i idrettshistorien. I seiersseremonien etter 200-meteren, midt under nasjonalsangen, hevet gullvinner Tommie Smith og bronsevinner John Carlos hver sin knyttneve i sort hanske. Den ble kalt Black Power-hilsenen og var en menneskerettsprotest. De gikk uten sko, men med svarte sokker, for å demonstrere svart fattigdom. I månedene etter attentatene på Martin Luther King jr. og Robert F. Kennedy, vurderte mange afroamerikanske idrettsutøvere å boikotte sommer-OL i Mexico. Smith og Carlos valgte i stedet en stille, men likevel veldig synlig, markering inne på selve OL-arenaen. IOC mente markeringen brøt med den olympiske ånd og truet med å diskvalifisere hele USAs OL-tropp dersom Smith og Carlos ikke ble sendt hjem. USA nektet — og to amerikanske utøvere ble utestengt fra lekene.
OL i München 1972USAs basketlag hadde aldri tapt en OL-kamp. Nå stod det tre sekunder mellom USA og en ny gullmedalje i basketball. USA ledet 50-49 mot Sovjetunionen da dommerne blåste av kampen, ett sekund før den egentlig var slutt. Amerikanskerne jublet for nok et OL-gull. Russerne ble rasende på dommerne, de hevdet de forsøkte å melde timeout da det gjensto tre sekunder. Det ble kranglet heftig og til slutt ble det bestemt at kampklokken skulle stilles tilbake til den gjenværende tiden: Tre sekunder. Men Sovjet klarte ikke å score på de tre sekundene, og for andre gang kunne USA juble for OL-gull. Men Sovjets trener protesterte igjen, han hevdte at klokken var stilt tilbake på feil måte. Russerne fikk en tredje sjanse og da lyktes Alexander Belov med å sette inn 51-50. USA nektet å mottat sølvmedaljene, som fortsatt er låst inn i en av IOCs bankbokser i Sveits.
OL i Montreal 1976Det pleide å lyse da kården traff motstanderens kropp. Slik hadde det alltid vært. Dette var fekting. Helt til Boris Onisjenko dukket opp i Montreal-OL. Han hadde sin svært kreative løsning for å vinne fekte-kamper. Han hadde funnet formelen for å få poengsystemet til å lyse selv om kården ikke traff motstanderens kropp. Russeren hadde nemlig en trykknapp plassert på kårdens håndtak. På den måten kunne Onisjenko manipulere inn treff. I femkampen mot Storbritannia ble majoren avslørt. Den britiske motstanderen dukket unna, men Onisjenko fkk treff. Russeren ble selvfølgelig disket. Han ble utestengt resten av livet og fikk 30.000 kroner i straff. Onisjenko ble taxi-sjåfør hjemme i Kiev.
OL i Los Angeles i 1984Husker du duellen mellom Mary Decker og Zola Budd? Som 18-åring løp sørafrikanske Zola Budd barbent under gjeldende verdensrekord på 5000 meter, og ble på rekordtid innvilget britisk statsborgerskap, slik at hun kunne delta i Los Angeles-OL i 1984. Zolas bestefar var brite. — Å stille opp der var min største tabbe. Hadde jeg ikke gjort det, ville karrièren kanskje blitt fullstendig annerledes og mye bedre, sa Budd i et intervju med Aftenposten i 1996. 3000-meteren i OL ble en enorm belastning. Hun forårsaket hjemmefavoritten Mary Deckers fall og farvel til medaljer. Selv ble Budd nummer syv til enorm pipekonsert. Budd var kontroversiell i OL og resten av verden. Det var demonstrasjoner da hun fikk sitt britiske statsborgerskap. Zola Budd måtte tåle kraftig kritikk fordi hun ikke tok avstand fra Sør-Afrikas raseskille-politikk.
OL i Seoul i 1988Amerikanske Roy Jones Jr. herjet med sin sørkoreanske finalemotstander Park Si-hun. Det var ingen tvil om at han var den klart beste bokseren i finalen i lett mellomvekt i boksing. Jones fikk inn 86 slag, Park bare 32, ifølge Sports Illustrated. Men dommerne så det annerledes. En fra Sovjetunionen og en fra Ungarn dømte 60-56 i amerikanerens favør. Dommerne fra Uganda og Marokko hadde koreaneren foran med 59-58, mens den siste dommeren fra uruguay hadde uavgjort 59-59. Sør-amerikaneren valgte imidlertid å gi sin stemme til hjemmefavoritten. En av dommerne skal ha innrømmet overfor Sports Illustrated at "han stemte på koreaneren", slik at han ikke skulle bli ydmyket på hjemmebane. Park innrømmet selv at han tapte kampen klart, men ville ikke gi fra sge gullmedaljen. Dommerskandalen i Seoul sørget for et nytt systemt som skulle skape rettferdighet i bokseringen.
OL i Seoul i 1988"Jeg vil bare si én ting: Mitt navn er Benjamin Sinclair Johnson Jr. og denne verdensrekorden kommer til å stå i 50 år, kanskje 100". Slik åpnet Ben Johnson pressekonferansen etter at han vant gull på 100-meteren i Seoul på tiden 9.79, selvfølgelig ny verdensrekord den gangen. Johnsen var knusende overlegen, hele 13 hundredeler foran sølvvinner Carl Lewis. Bildene av målgangen i Seoul viser også det sjokkerte ansiktsuttrykket til Carl Lewis. Var dette virkelig mulig? Var det mulig å bli så god? Hadde han gjort det på ærlig vis? Svaret fikk vi tre dager senere. Ben Johnson ble tatt for doping. Han hadde testet positivt på steroidet stanozolol. Verdens raskeste mann hadde lurt en helt verden. Carl Lewis gikk gullmedaljen. Tiden 9.92, 13 hundredeler svakere enn Johnsens, ble også notert som ny olympisk rekord.