Det er godt kjent at alkoholbruk under svangerskapet kan påvirke barnets utvikling og gi kognitive og atferdsmessige vansker. De fleste kvinner reduserer derfor mengden eller stopper å drikke alkohol når de er gravide. Dette er trolig den første studien som har undersøkt virkningen av risiko-drikking før graviditet. Resultatene kunne ikke forklares av mors alkoholbruk under og etter graviditet, melder Folkehelseinstituttet.
Andre faktorer
— Den økte risikoen for atferdsvansker hos barnet er nok ikke nødvendigvis på grunn av drikkingen i seg selv. Den generelle psykiske helsen og livsstilen til noen av mødrene spiller også inn, sier forsker Ann Kristin Knudsen til Folkehelseinstituttet.
Forskerne målte det de kaller risiko-drikking før svangerskapet ut fra en rekke spørsmål til kvinnene. De ble blant annet spurt om hvor mye de kunne drikke før de merket en effekt og om de var blitt såret eller irritert over andres kritikk av hvor mye de drakk. Andre spørsmål var om de hadde forsøk å redusere alkoholbruken og om de noen ganger drakk alkohol om morgenen for å roe nervene eller bli kvitt ”dagen-derpå-hodepine”, melder Folkehelseinstituttet.
Ifølge forskerne kan slike drikkemønstre henge sammen med faktorer hos kvinnene som angst, depresjon og ADHD. Disse risikofaktorene hos mor kan også ha innvirkning på atferdsvansker hos barnet.
Utagerende adferd
Studien ser både på problemer med angst, depresjon, tilbaketrukkenhet og utagerende atferd hos barna. Rastløshet, trass, slåssing og mangel på anger er eksempler på utagerende atferd. Disse er kjente risikofaktorer for atferdsvansker i barndommen og ungdomsårene, som noen ganger fortsetter inn i voksenlivet.
Risiko-drikking
Ifølge Wikipedia og WHO kan risiko-drikking defineres både ved mengde alkoholinntak eller som drikkemønstre og atferd knyttet til alkoholbruk. For kvinner er ofte risiko-drikking definert som mer enn tre alkoholenheter ved hver drikkeanledning, mot fire enheter hos menn.