Mandag legger Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frem en felles vurdering av trusselbildet i Norge, skriver Aftenposten.no.

Hovedkonklusjonen er «Personer og miljøer inspirert av ekstrem islamistisk ideologi anses å utgjøre den mest alvorlige trusselen mot Norge og norske interesser i 2013.»

Det kommer frem i rapporten «Trusler og sårbarheter 2013.»

— Terrorutfordringen har økt fra 2012 til 2013, sier justisminister Grete Faremo videre på pressekonferansen.

I fellesrapporten står det også:

«I Norge er det et multietnisk ekstremt islamistisk miljø som utgjør kjernen i terrortrusselen. Miljøet består hovedsakelig av unge menn oppvokst i Norge. Miljøet har flere handlingsorienterte ledere, og de formidler en ekstremistisk retorikk der blant annet Norge er sentral i fiendebildet. Det forventes at dette miljøet fortsatt vil være aktivt med på å radikalisere, rekruttere, spre voldelig propaganda samt samle inn penger.»

og:

«Det vurderes at terrortrusselen mot norske interesser i utlandet er høy i noen regioner og at noen av personene i islamist-ekstremist-miljøet som anses å utgjøre en trussel, er uforutsigbare og fremstår som impulsive,» står det videre det i rapporten.

Nytt kontraterrorsenter

Faremo sier også at de oppretter et nytt felles kontraterrorsenter.

— Der skal det være folk både fra PST og E-tjenesten. PST skal ha leder, mens Etterretningstjenesten skal ha nestleder. Det blir en sterkere formell struktur, hvor personer fra begge tjenesten skal rotere, og de skal bokstavelig talt sitte under samme tak, fortsetter justisministeren.

Faremo sier også at hun avkrefter at personell fra E-tjenesten vil drive med etterforskning av norske borgere i Norge.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier at dette vil være en klar styrking for «risikoforståelse og beredskap».

Frykter studenter fra «bekymringsland»

Forsvarsministeren viser også til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet melder om store sikkerhetsutfordringer:

Det er et økende antall spionasjeoperasjoner, og økt bruk av nettbrett og smarttelefoner.

PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland nevnte også at fremmede makter bruker «alle former for menneskelig og teknologiske metoder.

— Og de bruker dette. Mange har stor kapasitet innenfor avlytting og nettverksangrep.

Hun viste også til at Norge har «svakheter» i å klarere forskere og studenter fra «bekymringsland».

— Vi er usikre på om de greier å tilegne seg kunnskap de ikek skal ha, og som vi er forpliktet av FN å hindre at de får, sier Bjørnland.

Hun viser til at NSMs konklusjon for sikkerhetssituasjonen i Norge ikke er tilfredstillende.

Første gang felles trusselvurdering

Det er første gang de tre sikkerhetstjenestene sammen legger frem dette, noe justisminister Grete Faremo (Ap) har ønsket lenge.

Allerede i januar bekreftet Justisdepartementet at Faremo ønsker en årlig felles, overordnet og åpen risiko- og trusselvurdering for det norske samfunnet.

«Med en felles trusselvurdering får både Regjeringen og offentligheten et tydeligere bilde av de trusler som eksisterer», skrev Justisdepartementet til Aftenposten i en e-post.

PST vil etterpå ha en egen pressekonferanse hvor de presenterer sin åpne trusselvurdering for 2013. Det er ventet at det blir mye fokus på radikal islamisme i Norge og nordmenn som reiser til utlandet for å delta i væpnede kamper og få trening som kan brukes til å utføre angrep i Norge.

Radikal norsk islamist i kamp

I desember i fjor avslørte Aftenposten at norske myndigheter satt på fersk etterretningsinformasjon om at en navngitt norsk radikal islamist i november skal ha deltatt i angrep i Afghanistan rettet mot de internasjonale ISAF-styrkene.

Generalløytnant Kjell Grandhagen, sjefen for E-tjenesten, bekreftet dette overfor Aftenposten

– E-tenesten kan bekrefte at den gjennom en periode på flere år har fulgt med på nordmenn som reiser til Afghanistan og Pakistan for deltagelse i væpnet kamp eller terrorrelatert trening. Det dreier seg om noen meget få tilfeller. I et par saker knyttes nordmenn direkte til gjennomføring av eller forsøk på væpnede angrep mot afghanske myndigheter og/eller de internasjonale ISAF-styrkene, der også norske soldater er med, sa Grandhagen.

Les også:Nordmenn som har deltatt i angrep mot ISAF kan straffes

Av hensyn til vern av kilder og metoder ønsker E-tjenesten ikke å være mer konkrete på hvem angrepene har vært rettet mot.

De vil heller ikke kommentere når eller hvor i Afghanistan angrepene eller forsøkene på angrep skal ha funnet sted.

Nordmenn til Syria

Og i fjor høst fjor skrev Aftenposten at norske myndigheter hevdet at mellom 20-30 nordmenn hadde reist til Syria for å slutte seg til grupper som kjemper mot president Bashar al-Assad.

PST sa i fjor at personene i de ekstreme islamistiske nettverkene er involvert i aktiviteter av mer operativ karakter enn tidligere, og flere har reist til konfliktområder.

De skandinaviske sikkerhetsmyndigheter slo alarm og frykter konsekvensene når militante og radikale islamister vender tilbake fra den syriske fronten.

— Jeg kan bekrefte at PST har en rekke indikasjoner på at navngitte nordmenn som er i Syria skal være tilsluttet den såkalte Al-Nusra-fronten, sa Martin Bernsen, informasjonssjef i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Aftenposten i januar.