Sysselsettingen økte med 30.000 personer fra siste kvartal 2012 til siste kvartal i fjor. Hadde det ikke vært for innvandringen hadde det trolig vært svært vanskelig å dekke behovet for arbeidskraft.

Tall Statistisk sentralbyrå (SSB) nettopp har lagt frem viser at sysselsettingen blant innvandrere økte med nær 24.500 i fjor, mens den økte med drøyt drøyt 5.500 i resten av befolkningen.

Det betyr at fire av fem nye jobber ble besatt av innvandrere i fjor.

SSB-tallene er basert på flere offentlige registre. De viktigste er Navs arbeidsgiver— og arbeidstakerregister, lønns- og trekkoppgaveregisteret og selvangivelsesregisteret.

Ifølge de nye tallene var det 2,619 millioner sysselstatte ved utgangen av 2013. Av disse var knapt 360.000 innvandrere, eller omtrent 14 prosent. Det finst også andre kilder for samlet sysselsetting, og tallene her kan avvike fra den ferske registerbaserte stataistikken.

62 prosent av de sysselsatte innvandrerne kom fra Europa. Polen, Sverige og Litauen topper listen over land.

Jobbveksten blant innvandrere i fjor var på linje med den gjennomsnittlige veksten de siste fem årene. Men oppsummert siden 2008 har dette skjedd:

  • Antallet innvandrere med jobb i Norge økt med drøyt 117.000

  • Antallet i jobb i resten av befolkningen har falt med drøyt 23.000

Har løst utfordringene

LO-økonom Liv Sannes sier de nye tallene viser at det forsatt er bra vekst i sysselsettingen samlet sett.

— Men vi vet fra en rekke analyser at den store arbeidsinnvandringen har gjort det vanskeligere for utsatte grupper å få arbeid. Dette gjelder for eksempel ikke-vestlige innvandrere, ungdom og personer med lav kompetanse, sier hun.

Sannes synes Norge har mestret den store arbeidsinnvandringen godt, tatt i betrakting det store antallet som har kommet.

Les også:

Fra NHO kommer det lignenede toner.

— Vi har vært helt avhenghige av denne arbeidsinnvandringen. Det sterkt økende mangfoldet har bydd på utfordringer, men de er løst. Det har vært jobber å få og arbeidet er gjort, sier direktør Svein Oppegaard i NHO.

Lavere vekst

Oppegaard sier utfordingen fremover blir å holde sysselsettingsandelen blant innvandrere på samme nivå som for majoriteten av nordmenn.

— Dette er nødvendig for å sikre velferdsstaten, sier han.

Fremover mot 2020 begynner det virkelig å bli mange eldre i Norge i forhold til antallet personer i yrkesaktiv alder. Særlig vil behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren stige sterkt.

Les også:

Også Sannes i LO er opptatt av sysselsettingsandelen fremover.

— Fordi det er mer moderat vekst i økonomien og sterk vekst i befolkningen, er det mer krevende enn før å holde sysselsettingsandelen oppe, sier hun, og minner om at den fortsatt er lavere enn før finanskrisen.

Varierer mellom innvandrere

Tallene viser at sysselettingsandelen varierer veldig mellom ulike grupper innvandrere. Noen innvandrere kommer hit alene bare for å jobbe. Andre kommer sammen med familien som flyktninger.

Ytterpunktene er:

  • innvandrere fra Norden der 76,3 prosent i alderen 15-74 år er i jobb

  • innvandrere fra Afrika der 41,9 prosent er i jobb

For befolkningen regnet eksklusive innvandrere er andelen 69,5 prosent. Tallene sier ikke noe om i hvilke næringer innvandrerne jobber i .

Les også:

I tillegg

Tallene ovenfor omfatter innvandrere som er registrert bosatt i Norge. I tillegg kommer sysselsatte innvandrere som er her på korttidsopphold. De forventes å være her mindre enn seks måneder.

I fjerde kvartal i fjor var det drøyt 90.000 utlendinger her på korttidsopphold. Antallet var 9 prosent høyere enn i siste kvartal 2012. Omtrent 70.000 av disse var fra andre nordiske land og EU-land i Øst-Europa.