— Det er dødsskummelt! Det har aldri vært så skummelt tidligere, sier Maria Arredondo, plateaktuell med «Heime nå», som er ute kommende fredag.

— Den er mer personlig enn de forrige platene. Derfor er det et veldig viktig album for meg, og jeg tar tilbakemeldingene til meg på en annen måte. Jeg klarer ikke helt å distansere meg til det, og jeg tror det er første gang jeg gruer meg til anmeldelsene, sier hun.

Pause

Det har vært stille fra Arredondo i tre år. Etter MGP-deltakelsen i 2010 mistet hun gleden ved å synge - og trakk seg vekk fra offentligheten.

— Jeg kom til et punkt der jeg var såpass lei og sliten at jeg trengte tid for meg selv. Jeg hadde ikke hatt tid til å bli inspirert på lenge. Det hadde gått i ett siden jeg var 15, og alt var blitt veldig seriøst. Musikk skal jo være det fineste jeg vet, det artigste jeg kan holde på med. Så jeg trengte en pause fra alt, for å finne ut hvor jeg sto musikalsk og hva jeg ville med fortsettelsen. Jeg trengte et liv å synge om, sier hun.

Frihet

I dag jobber venndølen også deltid som ungdomsarbeider i Heggedal menighet i Asker. Hun sier det har vært en viktig del i søken etter å finne seg selv.

— Plata handler mye om leitingsprosessen de siste tre åra. Om å finne friheten som ligger i å være trygg i hverdagen. Jeg hadde behov for å gjøre vanlige ting og få nærkontakt med mennesker, ikke bare være offentlig og stå på en scene. Frihet, sårbarhet og glede er stikkord på albumet, sier Arredondo, som fikk platekontrakt allerede som 15-åring. Det gjorde at livet ble litt for alvorlig, litt for fort.

— Jeg måtte lære meg å gi blaffen. Det var blitt sånn at jeg ikke gikk ut fordi jeg var redd for å gjøre noe dumt som ville komme i avisene. Jeg måtte lære meg å tenke «so what?». Jeg kommer alltid til å gjøre feil, og dersom det blir skrevet om så er det faktisk ikke så farlig.

Redsel

Derfor kan hun også le av overskriftene hun skapte i april, da lydproblemer ødela hennes fremførelse av nasjonalsangen i forkant av den tv-sendte boksekampen mellom Cecilia Brækhus og Mia St. John.Men hun erkjenner også at det første døgnet etterpå, var forferdelig.

— Etter det skjedde, låste jeg meg inne på do. Jeg tenkte "hvordan skal jeg komme meg ut av denne stappfulle hallen?". Og turen hjem var grusom. Jeg kunne høre folk snakke om det. Men da jeg kom hjem og så det på TV, knakk jeg sammen i latter. Jeg har aldri sett en sånn redsel i øynene mine før. Og da ble det viktig å kunne gi litt blaffen igjen. Det var ikke så farlig, egentlig. Alle har kjipe dager på jobb, smiler hun.

Dialekt

På den nye plata synger Vennesla-artisten på dialekt for første gang.

— Jeg hadde lyst til å prøve ut min egen dialekt, for jeg hadde et ønske om å gjøre det så nært som mulig. Jeg er generelt veldig glad i dialekter, og venndølsk er ganske sangbart. Ordene er fine å synge, det blir litt mykere enn å synge på bokmål, sier Arredondo, som blant annet har samarbeidet med Kari Iveland og Elin Nygård på de nye låtene. Dessuten har Anne Takle laget musikk til fem av sangene.

— Jeg har bygget hele plata rundt Annes låter. Hun har akkurat det musikalske uttrykket jeg har lett etter. Hun skriver veldig vakre melodier, og er dessuten et herlig menneske som det er fantastisk å samarbeide med, sier 27-åringen.

Voksent

Arredondo forteller at hun har det bra nå. At pausen har gjort henne godt og at hun er der hun ønsker å være. Hun ser fram til å spille de nye låtene for folk, og mener hun er klar for et mer voksent publikum denne gangen.

— Jeg er veldig motivert for å jobbe hardt nå, og dra ut og spille. Gjerne for et sittende publikum – i kirker og kulturhus. Og denne plata er så personlig at jeg tror den kommer til å henge ved meg lenge, sier hun.