– Det er helt meningsløst. Uvirkelig. Så forferdelig at jeg ikke finner ord. Mine tanker går til de sårede, familie og pårørende, ungdom og andre som har fått en grufull opplevelse, sier Are Tomasgard til Aftenposten.no.

Han er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Sørum og skulle hente sin sønn Emil Tomasgard (17) som er nyvalgt AUF-leder i Odda, før de skulle kjøre hjem til Vestlandet. 17— åringen deltok for første gang på Utøya–arrangementet og hadde vært på øya siden klokken halv elleve fredag formiddag.

Are Tomasgard var invitert til å holde et foredrag for AUF på øya han sist var på for 20 år siden.

– Jeg satt og jobbet på Sundvollen Hotell før overfarten til Utøya, hvor jeg skulle holde foredraget og hente min sønn. Da vi kom ut på Utøya fikk vi beskjed om hendelsene i Oslo. Sønnen min sitter da i et allmøte med resten av deltagerne, forteller Are Tomasgard.

AUF-leder Eskil Pedersen forteller deltagerne så rolig han kan om bombeangrepet i Oslo, og orienterer om at programmet utover dagen blir avlyst. Planen var da at Folkehjelpen skulle ankomme og sørge for ekstra hjelp til de unge leircamperne i anledning det dramatiske angrepet Norge og Arbeiderpartiet var utsatt for.

Uniformert med ID-kort

Etter møtet setter Emil og Are Tomasgard seg i båten sammen med tre andre personer, inkludert båtfører og en av lederne for arrangementet. Tilbake på brygga på fastlandet er en politimann ankommet i en sølvgrå bil.

Alle som har parkert der leverer inn bilnøklene og registrerer seg slik at biler eventuelt kan flyttes på om nødvendig.

– Jeg henter nøklene igjen og ser samtidig noen jenter og etter hvert også politimannen, som registrerer seg for å dra ut til Utøya, forteller Tomasgard.

Mannen er kledd i full uniform og har politiets ID-kort.

– Han hadde en sjakkrefleks på buksebeinene og der og da tenker vi ikke på annet enn at han er politi.

– Kasse og våpen

Politimannen, som senere viser seg å være terrorsiktede Anders Behring Breivik, bærer med seg to gjenstander i båten.

– Jeg ser han står med et grønt våpen som leirleder ber politimannen tildekke i en plastpose, sannsynligvis for ikke å skremme leirdeltagerne. Sammen med automatvåpenet ser min sønn at mannen bærer noe som ligner en svart kasse med seg i båten.

Far og sønn Tomasgard setter seg i bilen.

– Da ser jeg politimannen i speilet rett bak bilen, men tenker ikke mer på ham før det går en stund. I og med at statsministeren skulle ut på øya dagen etter og gitt den situasjonen som var i Oslo, var dette naturlig. Vi trodde det handlet om sikkerhet.

«Herregud! De skyter»

Tomasgard har et ubesvart anrop fra en kamerat som befinner seg på Utøya. Fra bilen ringer Are kameraten opp igjen.

– Da hører jeg bare susing og mener jeg kan høre skudd. Etter hvert svarer han «Herregud! De skyter her.» Jeg spør om jeg skal ringe nødnummeret og han svarer «Ja!».

Med det samme, klokken 17.28, ringer Tomasgard 112-sentralen, men det er umulig å komme gjennom. 17.29 kommer han igjennom til 113-sentralen, som kan bekrefte det Tomasgard forteller.

Etter hvert kommer det på radioen at det er en politimann som skyter.

– Da sa jeg til min sønn at det må være mannen vi så som skyter.

Blogg

Når det litt senere bekreftes at det er en mann forkledd som politi som angriper, er det umulig å komme gjennom til politiet over telefon. Men sønnen Emil får skrevet et tips til Søndre Buskerud politidistrikt over mobilnettet. Han gir et signalement på mannen de så på brygga.

Tilbake i Odda er inntrykkene mange. Are gjør på nytt politiet oppmerksom på sitt signalement og setter seg ned å skriver en blogg.

«Får ikke sove. Tenker. Tenker på dem som har mistet sine nære. Tenker på dem som er såret. Hvorfor?»

Resten av bloggen kan du lese her.

Klokken 19.24 bekreftet politiet i Nordre Buskerud at en gjerningsmann er pågrepet på Utøya.

Reagerte på at «politimannen» kom i privatbil

Fredag var Håkon Sandbakken fra Akershus AUF på Folkets Hus i Sandvika for å treffe andre Utøya-overlevende fra fylket og andre partivenner. Akershus Ap hadde arrangert et møte for å bearbeide sorgen og snakke sammen.

Sanbakken forteller at han var en av dem som kom sammen med Anders Behring Breivik i båten til Utøya.

– Det er lett å tenke i ettertid, men jeg synes det var noe rart med «politimannen» allerede da han gikk om bord i båten ut til Utøya. Han sa han skulle på rutinekontroll på AUFs leir Utøya på grunn av bomben som hadde gått av i Oslo. Jeg synes det var litt rart at han kom i privatbil, men ble beroliget over at han hadde politiuniform og politiets ID-kort, sier Sandbakken.

Før AUFeren gikk om bord i båten til Utøya var han såpass urolig over at politiet kom i privatbil at han nevnte dette til representanten fra Norsk Folkehjelp. I etterpåklokskapens lys angrer han på at han ikke gjorde noe mer.

Han stusset også over at mannen hadde med seg skarpladet skytevåpen til Utøya.

– Men jeg tenkte: Å, ja det er sikkert på grunn av det som skjedde i Oslo. Han skal sikkert sjekke etter terror. Da er det kanskje ikke så rart at han har våpen.

Dessuten ble Sandbakken litt imponert over at «politibetjentens» utstyr.

– Han hadde imponerende utstyr og skarpladd. Dessuten var han muskuløs. Jeg husker ham godt.

Reddet livet på toalettet

Sandbakken forteller at han reddet livet ved å låse seg inne på et av toalettene i hovedbygningen.

– Først løp jeg inn dit. Etter hvert fikk jeg flere AUFere inn på toalettet. Det reddet livene våre. Vi satt der musestille i tre og en halv time.

I ettertid vet Sandbakken at det var ungdommer på alle de andre toalettene i hovedbygningen. Når noen laget lyder trodde andre at det var drapsmannen som var kommet tilbake.

– I går kveld snakket vi om at vi alle skremte hverandre da vi laget lyder. Alle trodde at de andres lyder var drapsmannen. Da det virkelige politiet kom, turte vi ikke først å komme ut. Kun de som var mest skadet turte å svare politiet. Etter hvert forsto vi at det virkelig var politi, sier Sandbakken.

Surfet på mobil

Han forteller at flere av ungdommene surfet på nett mens de satt innelåst på toalettene og fant ut hva som skjedde andre deler av Utøya.

– Jeg forsto at det var noen døde. Men at det var så mange kunne jeg ikke forestille meg. Det er helt forferdelig, sier Sandbakken.

Han er ikke lysten på å dra til Utøya med det første, men sier han kommer til å dra dit hvis det blir en minneseremoni over dem som ble drept.

– Og jeg kommer til å dra dit neste år. Hvis vi lar være å dra til Utøya så har vi tapt, og de som driver med terro vunnet, sier Sanbakken.