Russlands statsminister Vladimir Putin har sagt ja til forslaget fra Tyskland om å delta i en kontaktgruppe for Ukraina.

Tysklands statsminister Angela Merkel hadde søndag kveld en telefonsamtale med den russiske statsministeren.

– President Putin har sagt ja til forslag fra den tyske statsministeren om å øyeblikkelig etablere en undersøkelseskomité og en kontaktgruppe, muligens under ledelse av OSSE, for å få startet en politisk dialog, opplyser den tyske regjeringen i en uttalelse.

Merkel skal i telefonsamtalen har minnet Putin om at Russland i 1994 skrev under på avtalen om å respektere Ukrainas suverenitet.

Ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA sa den russiske presidenten at russiske borgere og russisktalende ukrainske borgere står i konstant fare for vold fra ukrainske ultranasjonalister.

De to lederne er enige om å fortsette både bilaterale og multilaterale samtaler for å få til en «normalisering» i situasjonen.

Forholdet mellom Russland og Ukraina og Russland og Vesten er svært spent. Ukraina sier landet står på randen av en katastrofe og anklager Russland for å erklære krig som følge av russiske militæraksjoner på Krim-halvøya.

Ukrainas statsminister sier landet står på randen av en katastrofe og anklager Russland for å erklære krig.

– Det er ikke lenger snakk om en trussel, dette er en reell krigserklæring mot mitt land, sier statsminister Arsenij Jatsenjuk ifølge AFP.

Situasjonen var søndag ekstremt spent på Krim-halvøya, og i Kiev satt overgangsregjeringen i krisemøter.

– Ethvert forsøk på å angripe militære installasjoner er intet annet enn direkte militær aggresjon mot vårt land, og det russiske militæret og Russlands politiske lederskap vil bli stilt til ansvar, sier Ukrainas fungerende president Oleksander Turtsjinov.

Full mobilisering

Det ukrainske forsvaret innkalte søndag alle militære reservestyrker til tjeneste, og forsvarssjef Andrij Parubij sier at det er av avgjørende betydning at landets styrker er kampklare så fort som mulig.

Alle landets stridende styrker ble tidligere i helgen satt i full beredskap. Ifølge Det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS) i London har Ukraina en aktiv militærstyrke på 130.000 soldater, 85.000 paramilitære og om lag 1 million reservister.

Den ukrainske nasjonalforsamlingen ber samtidig om internasjonal hjelp for blant annet å sikre landets atomkraftverk.

Ukraina oppga søndag at landets marine på ti krigsskip fortsatt var lojal til regjeringen i Kiev og ikke hadde forlatt havnen i Sevastopol. Men myndighetene sa også at kystvaktskip hadde forlatt Sevastopol og en annen havn på Krim og gått til havn et annet sted.

Søndag kveld ble det opplyst at Ukrainas nyutnevnte marinesjef hadde gått over til de prorussiske kreftene. Han ble straks avsatt, og det ble varslet tiltale om forræderi.

NATO: Europas sikkerhet truet

Ordren fra Parubij kommer på et tidspunkt der Vesten står overfor den mest alvorlige konfrontasjonen med Russland siden avslutningen på den kalde krigen.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen innkalte søndag NATOs ambassadører sammen til hastemøte i Brussel.

– Det Russland gjør nå i Ukraina, bryter med prinsippene i FNs charter. Det truer fred og sikkerhet i Europa. Russland må stoppe sine militære aktiviteter og trusler, sa Fogh Rasmussen

– Vi støtter Ukrainas territorielle integritet og suverenitet. Vi støtter det ukrainske folks rett til å bestemme sin egen fremtid uten innblanding utenfra, sa Fogh Rasmussen. Det er imidlertid høyst uklart om NATO kan gjøre noe i den spente situasjonen i Ukraina ettersom landet ikke er medlem i forsvarsalliansen.

Konfiskerte våpen

Søndag gikk russiske soldater til aksjon mot en ukrainsk radarstasjon og en marinebase på Krim og konfiskerte alle våpen. Samtidig ble personellet der oppfordret til å samarbeidet med halvøyas prorussiske ledere, ifølge ukrainske Interfax.

Noen steder er det enighet om lokal våpenhvile. Mange titalls russiske soldater uten distinksjoner omringet en ukrainsk base ved Perevalnoje. En representant for basens ukrainske kommandant sa at begge sider var enige om at det ikke skulle komme til blodsutgytelse.

Igor Mamtsjev, oberst i den ukrainske marinen ved en annen liten base utenfor Sevastopol, forteller til Ukrainas TV-stasjon Kanal 5 at han blankt har avvist å gi fra seg våpnene.

– Som medlem av Ukrainas væpnede styrker kan jeg ikke delta i noen diskusjon om å legge våpnene ned. Hvis noen forsøker å gå inn her, vil vi bruke alle midler, sier han.

Det var relativt rolig i gatene i Simferopol, Sevastopol og andre byer på Krim.

Bytter side?

Russiske Interfax meldte samtidig at væpnede ukrainske styrker som er sendt til Krim, har begynt å bytte side og gått over til den nye prorussiske ledelsen på halvøya.

Lørdag fikk den russiske presidenten Vladimir Putin nasjonalforsamlingens støtte til å bruke militær makt mot Ukraina, men han sa like etterpå at han ville avvente utviklingen før han eventuelt gir ordre om en militær aksjon.

Ukrainas marinesjef bytter side på Krim

Lederen for Ukrainas marine Denys Berezovskij sier at han nå sverger lojalitet til den nye, prorussiske ledelsen på Krim.

Marinesjefen ble utnevnt av den nye, midlertidige regjeringen i Kiev lørdag, skriver BBC.

– Jeg sverger å utføre ordre fra (den prorussiske) øverstkommanderende i Krims selvstyre, sa Denys Berezovskij i en fjernsynssendt redegjørelsen fra innsiden av hovedkvarteret hos den russiske svartehavsflåten på Krim.

Marinesjefen sverget samtidig lojalitet til Krims selvstyre.

Kontreadmiral Serhij Hayduk er utpekt som ny marinesjef.

Det er satt i gang etterforskning av den avgåtte marinesjefen som er siktet for forræderi.