Foreldre har den siste tiden etterspurt kvaliteten på litteraturen elevene låner i skolebiblioteket. De ønsker å medvirke til at barn og unge får bøker som holder mål. De gir uttrykk for at de ikke ønsker banning, skildringer av seksualitet eller voldsomme illustrasjoner i bøkene barna får med seg hjem for å lese.Jeg har tidligere tatt til orde for at tekster må leses i sin sammenheng, fragmentarisk lesning bærer lett galt av sted. Det er å håpe at flere foreldre vil lese sammen med sine barn, mer enn løsrevne tekstavsnitt. Det er sterkt å håpe at litteraturen vurderes ut fra flere kriterier enn om det finnes banning, dramatiske illustrasjoner eller seksualitet i bøkene.Noen forfattere skriver bøker for barn og unge fra miljøer hvor banning er en del av dagligspråket. Mange forfattere av barne— og ungdomslitteratur skaper litterære univers, hvor språket er fritt for banning.Barn og unges opplevelse av egen og andres seksualitet er en viktig del av det å være menneske. Litteratur som tar denne delen av livet på alvor, og dermed inviterer til ettertanke og samtale om et grunnleggende livsområde, er viktig for de unges vekst og dannelse. Den moderne barne- og ungdomslitteraturen tar opp temaer som alle barn og unge har bruk for å få belyst for å kunne vokse som mennesker: Vennskap og kjærlighet, sykdom og død, krig og fred, seksualitet, samhold, svik, sorg og glede, ulike former for samliv og familieliv, ungdomsliv, fremmede land og folk - rekken av viktige temaer er lang. Den gode skjønnlitteraturen gir rike leseopplevelser, viktig kunnskap og grunnlag for livsmestring. Vi er i den lykkelige situasjon i Norge og Norden at vi har svært mange gode forfattere av litteratur for barn og unge.Ingen av oss ville vel finne på å legge bort vår kulturs store klassikere som f.eks. Ibsen, Undset eller Falkberget fordi de i sine verk skildrer sterke scener der bannskap og seksualitet hører med? Ungdomstrinnselevene våre leser tekster av disse forfatterne og arbeider med dem. På samme måte som de leser, samtaler og skriver om ungdomslitteratur de leser.Barneskolens litteraturarbeid har fokus på samtale, tegning, dramatisering og skriftlig arbeid knyttet til det barna leser. For at de skal få dypere forståelse av tekstene, se sammenhenger og lære seg å vurdere det de leser både innholdsmessig og litterært. Dette er viktig i skolens arbeid med dannelse og utdannelse av barn og unge.Det har alltid vært nødvendig å veilede, forklare og samtale. Slik det var og er med skolens aller første bok fra skolehistoriens begynnelse i vårt land. Den store bibelboka er ikke lett å fatte for små barn. Den kan ikke leses i løsrevne sitater. Ei heller bør illustrasjonene bli stående uten samtale og undringens spørsmål. Den korsfestede Kristus med fordreid ansiktsuttrykk, nagler gjennom hender og føtter, blod og vann rennende fra sin sides åpne sår, var og er mektig kost for et barnesinn. Likeledes scener som f.eks. steiningen av Stefanus. Dette er litteratur mange barn og unge i vår kultur fremdeles er godt kjent med. De kan konteksten, har deltatt i samtalene ledet av læreren og har laget sine egne tegninger som sin tolkning av det leste. Illustrerte barnebibler og annen kristen litteratur fra flere forlag hører hjemme i vår norske kultur. De finnes i våre skolebibliotek og er bøker som barneskolens elever ikke uten videre skal lese alene, uten voksne som forklarer og tilpasser.Debatten om bøkene i skolebibliotekene er en viktig debatt. De skal litterært sett være av god kvalitet.Hva er så grunnlaget for valg av bøkene som tilbys barn og unge i skolebibliotekene?I lov om folkebibliotek står å lese i § 1. Målsetting - et utdrag:Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.Denne målsettingen er også retningsgivende for skolebibliotekene.Norsk kulturfonds innkjøpsordning ligger til grunn for utvelgelse og innkjøp. Den innebærer at det foretas en kvalitetsvurdering og deretter prioritering av de beste bøkene som så sendes ut til alle kommuner og fordeles på skolebibliotekene. Norsk kulturfond sorterer under Norsk kulturråd og Kulturdepartementet.Skolene kjøper også inn bøker selv; norsk, nordisk og noe oversatt litteratur, f.eks. fantasy-litteratur. Elevenes bokønsker vurderes, og tas hensyn til i den grad skolen finner ønskene innenfor rammene av hva skolebiblioteket tilbyr.Skole-eier og grunnskolene i Kristiansand kommune har i flere år satset bredt og vedvarende på å skape gode lesere. Mange skoler bestiller leseprosjekt fra folkebiblioteket og Pedagogisk senter, og grupper av lærere deltar i prosjektet «Ordet går», som oppdaterer lærerne på den nyeste barne- og ungdomslitteraturen og dyktiggjør dem til å sette i verk leseprosjekter ved skolene.Arbeidet med leseopplæring og lesestimulering har pågått over år, og skal selvfølgelig fortsette. Vi skal bli stadig bedre. Alltid gjelder budet om rett bok til rett barn. Boka som passer til barnets kognitive og emosjonelle utviklingstrinn. Boka som tilpasses barnets interesser og erfaringsbakgrunn.Stadig flere elever skal få oppleve at de lykkes og dyktiggjøres i denne grunnleggende ferdigheten som er så viktig for alle fag og for livet utenfor skolen. Livet i et pluralistisk samfunn, der det å kunne anvende fagkunnskaper, lese og forstå tekster på papir og skjerm, er avgjørende for aktiv samfunnsdeltakelse både i arbeidsliv og fritid. Senere års leseundersøkelser viser at skolen må arbeide videre med å heve lese- og tekstkompetansen hos barn og unge, og vår nye, nasjonale læreplan, Kunnskapsløftet, tar høyde for at så skal skje.Det er viktig og nødvendig at politikere og foreldre virkelig setter seg inn i vår tids barne- og ungdomslitteratur. Det er å håpe at riktig mange foreldre og politikere gjør nettopp det, og knytter kunnskapen om denne til læreplanen Kunnskapsløftet og Utdanningsdirektoratets tiltaksplan «Gi rom for lesing».Så ikke Kristiansands-skolen blir offer for det fatale feiltrinn at lesearbeidet hindres og settes tilbake ved at gode bøker lukes ut av skolebibliotekenes hyller.Så ikke Kristiansand kommune kommer i skade for å velge bort fra skolebibliotekene bøker skapt av vårt lands fremste kunstnere som f.eks. Gro Dahle og Svein Nyhus, prisbelønt i inn- og utland.Satsingen på skolebibliotekene i Kristiansand kommune har pågått lenge. Den har gitt resultater i form av godt utstyrte bibliotek som er blant de beste i landet. Ikke minst på den gode nyere barne- og ungdomslitteraturen hentet fra våre barns egen tid, og de mange virkeligheter dagens barn og unge lever i.