Takket være rekordhøy innvandring kan finansministeren spå god vekst i økonomien. Men veksten i befolkningen betyr samtidig at stadig flere skal dele kaken. Regnet pr. innbygger blir derfor den norske økonomiske veksten i 2013 lavere enn i Sverige.

— Innvandring er bra for Norge så lenge vi som kommer er interessert i å jobbe og ikke bare vil motta trygd.

Carmine Enrico Farina (36) fra Italia jobber for selskapet Villa Import på Grünerløkka. Selskapet importerer blant annet oster og skinker, hovedsakelig fra Italia.

- Mange kommer hit og gjør jobber som nordmenn ikke vil gjøre, og etterspørselen etter folk er stor, sier Farina.

God vekst

Et lite stykke unna i regjeringskvartalet forteller finansminister Sigbjørn Johnsen i kjent jovial stil om det niende statsbudsjettet han legger frem.

- Neste år blir veksten i Fastlands-Norge omtrent på det historiske gjennomsnittet. Det er en god vekst for Norge og norsk økonomi, sier han.

Norsk økonomi fremstår som meget sterk i Johnsens historie. I nasjonalbudsjettet spår han en vekst i Fastlands-Norges samlede produksjon på 2,9 prosent neste år. I prognosene fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er det bare to små land i øst og Tyrkia som har høyere anslått vekst i Europa.

Men Johnsens og OECDs tall forteller ikke hele historien. Farina er en del av den - på to måter. Han bidrar i Johnsens produksjonsvekst, men øker også innbyggertallet i Norge.

Høy befolkningsvekst

Norge skiller seg fra andre europeiske land ved å ha en meget høy befolkningsvekst. I fjor var det bare store Tyrkia og knøttlille Luxembourg som vokste mer.

Mange europeiske land har befolkningsnedgang, og dermed stadig færre som skal dele kaken. Norsk befolkning vokser fordi innvandringen er historisk høy.

I Norge har befolkningen vokst med 1,3 prosent årlig de siste årene, og slik vil det fortsette neste år. I Tyskland har folketallet sunket sakte i mange år. I Sverige blir folkeveksten i år drøyt halvparten av den norske. En annen historie om Norge blir dermed å regne vekst pr. innbygger. Dette er det beste målet for å vise økt materiell velstand for den enkelte:

  • Regnet slik, blir den økonomiske veksten i Fastlands-Norge 1,6 prosent neste år.

  • I Sverige blir den 2,1 prosent.

  • I Tyskland ligger det an til at veksten pr. innbygger blir 1,9 prosent neste år.

  • I Finland blir den 1,5 prosent, omtrent som i Norge.

Ved å regne slik fremstår den norske veksten fremdeles som god, men ikke mer enn på linje med våre nordiske naboer østover. Tallene er basert på OECDs vekstprognoser fra mai i år. Det er forutsatt at befolkningsveksten i de ulike landene neste år blir som i år.

Kommer for å jobbe

Det store flertallet som innvandrer kommer for å jobbe. Det siste året har arbeidsinnvandrerne stått for hele 70 prosent av veksten i sysselsettingen, skriver Finansdepartementet.

Sysselsettingen vil stige med 55 000 fra i fjor til i år. Av disse vil dermed knapt 40 000 være innvandret arbeidskraft, mens bare noe over 15 000 vil være det departementet kaller «bosatte nordmenn».

Italienske Farina har jobbet i importselskapet i tre år og har tidligere bodd i Tyskland, Spania og Storbritannia — i tillegg til Italia. Han er fornøyd. - Det er fint å ha en ordentlig jobb. I Italia fantes det bare svart arbeid, sier han.

Afke van Leur (29) jobber i samme bygning som Farina. Hun tror innvandringen gjør Norge til et mer kreativt og fordomsfritt samfunn. Hun jobber som soussjef på restauranten Nighthawk Diner på Grünerløkka, og flyttet til Norge for tre år siden da hun fikk seg norsk kjæreste.

- Jeg trives veldig godt med denne jobben. På denne arbeidsplassen har vi mange andre i samme situasjon fra hele verden, sier hun.

Utviklingen har pågått helt siden EU ble utvidet østover i 2004. Fra siste kvartal 2004 til siste kvartal i fjor steg sysselsettingen med 315 000. Av dette sto «bosatte nordmenn» for knapt 120 000. Det betyr at arbeidsinnvandrerne sto for nesten 200 000 den økte sysselsettingen.

Lav ledighet

Finansdepartementet skriver at arbeidsinnvandringen i hovedsak har vært «etterspørselsdrevet». Utlendingene kommer fordi det er lav ledighet og behov for folk.

- Stor arbeidsstyrke er alltid en fordel for et land, sier Johnsen.

Regjeringen spår uendret ledighet på drøyt 80 000 personer i Norge neste år. Det tilsvarer 3,2 prosent. For Sverige spår Johnsen 7,6 prosent ledighet neste år. For euroområdet spår han 11 prosent.

Ingen slår Norge i lav ledighet.

Halverer veksten i forbruket

Tvers over finanskrisen har det norske private forbruket steget kraftig.

Regnet fra 2007 til 2013 ligger det til at det stiger med drøyt 16 prosent fro økonomien samlet.

Sammenlignet med svenskenes 10 prosent og tyskernes 5,4 prosent over de samme årene fremstår Norge som den suverene vinneren i langvarig forbruksvekst.

Slik er det ikke uten videre. Over disse årene vil befolkningen synke i Tyskland, mens den vil stige med knapt 8 prosent i Norge. Sverige ligger midt imellom.

Ved å regne veksten i privat forbruk pr. innbygger, blir den norske forbruksveksten halvert til rundt 8 prosent.

Dette forteller hva den enkelte her får ekstra på disse seks årene.

I Tyskland stiger forbruksveksten til nesten 6 prosent, regnet pr. innbygger. Avviket mellom de to landene blir dramatisk redusert. For et utvalg land ligger Norge fremdeles på topp, men forspranget blir mye mindre enn tallene i de vanlige økonomiske tabellene viser.

Sverige får også halvert sin vekst i forbruket ved å regne pr. innbygger, og havner bak Tyskland over årene 2007-2013. For Norge er 2013-tallene for privat forbruk fra nasjonalbudsjettet, mens det for de andre landene er hentet fra OECDs prognoser for mai. Det er antatt at befolkningsveksten i 2013 blir som i 2012.