FNs hovedforsamling vedtok torsdag kveld å gi de palestinske selvstyreområdene status som «stat uten medlemskap og stemmerett i FN», en såkalt observatørstat, på linje med blant annet Vatikanstaten. Palestinerne har hatt observatørstatus siden 1974, men er frem til nå blitt omtalt som en «enhet», og ikke en «stat».
Ved 23-tiden var tallene klare: 138 av FNs medlemsland stemte for forslaget (deriblant Norge), 9 stemte imot, mens 41 unnlot å stemme. Hvilke land som stemte hva kan du lese ut ifradenne oversikten.
— Gleder meg
— Det gleder meg at alle de nordiske landene og et flertall av EU-landene stemte for resolusjonen. Avstemningen torsdag er en milepæl og demonstrerer det internasjonale samfunnets klare støtte til det palestinske statsbyggingsprosjektet og en fremtidig palestinsk stat, skriver Norges utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding torsdag kveld.
Flertallet til tross - og på tross av ordlyden «observatørstat» - dagens avtemming er altså ingen formell anerkjennelse av en selvstendig palestinsk stat sett med FN-øyne.
Men den nye betegnelsen «observatørstat» er ikke bare ordkløveri: statusendringen betyr blant annet at palestinerne er sikret medlemskap i den internasjonale straffedomstolen ICC, samt det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Palestina har også rett til å fremme sitt syn på FN-møter, men kan fremdeles ikke delta i avstemminger, for eksempel om resolusjoner.
Dagens historiske møte i FNs generalforsamling begynte først klokken 21.30 norsk tid, en halv time forsinket. Etter at Sudan presenterte resolusjonen inntok palestinernes president Mahmoud Abbas talerstolen. Der gikk han til verbalt angrep på Israel som han anklaget for krigsforbrytelser. Abbas angrep både den israelske okkupasjonen generelt og den siste offensiven i Gaza. Dernest omtalte han FN som «håpets fyrtårn» der en løsning på den langvarige konflikten i Midtøsten fortsatt er mulig.— Vi kommer i dag til FN fordi vi tror på fred. Vi kommer hit fordi dette er den siste sjansen til å få til en tostatsløsning, sa den palestinske presidenten.
— Vi kom ikke hit for å delegitimere en stat som fikk sin uavhengighet for mange år siden, nemlig Israel. Vi kom for å bekrefte legitimiteten til et land som må få sin uavhengighet, og det er Palestina, sa Abbas.
Israel protesterte
— Israel er forberedt på å leve i fred med det palestinske folket. Men da må de anerkjenne den israelske stat, og de må stanse alle voldelige angrep. Ingen av disse nødvendighetene er å finne i resolusjonen som legges frem i dag, og derfor kan vi ikke godta den. Fordi denne resolusjonen er så ensidig, fremmer den ikke fred, den skyver freden bakover, sa den israelske diplomaten Ron Prosor like etterpå.
Han gikk først igjennom historien og viste til at FN i 1947 skapte én stat for jøder og én for arabere, men at henholdsvis Egypt som styrte Gaza og Jordan som styrte Vestbredden ikke gjorde noe for å bygge en stat for palestinerne. Prosor sa også at resolusjonen bryter med avtaler som er inngått. Han sa også at resolusjonen ikke endrer noe «på bakken» og minnet om at de palestinske selvstyremyndighetene ikke har kontroll over hele sitt territorium. Hamas styrer Gaza, er område Prosor karakteriserte som en utskytningsrampe av raketter mot Israel.
— Jeg har aldri hørt deg si «to stater for to folk». Du ber FN anerkjenne Palestina som stat, men selv anerkjenner du ikke Israel som en jødisk stat, sa Prosor, direkte henvendt til Abbas.
Prosor avviste at dette var en resolusjon som vil lede til fredsforhandlinger. Israels statsminister Benjamin Netanyahu kalte Abbas' tale for «fiendtlig og giftig».
Likevel stemte altså et overveldende flertall av FNs medlemsland for å oppgradere palestinernes status i FN.