Det er ikke bare Prinsesse Ragnhild som har brent all kongelig korrespondanse. Også hennes far, Kong Olav V, tilintetgjorde sine private brev. Det var en skikk han førte videre fra sin far igjen. Kong Haakon VII ønsket at de kongelige skulle fremstå som gallionsfigurer, uten å vise sine mer private sider for offentligheten. Denne holdningen bragte Kong Olav med seg inn i moderne tid. Når Prinsesse Ragnhild for om lag ett år siden brente mellom 1500 og 2000 brev fra sin far, var det etter Kongens eget ønske.Denne for ettertiden noe merkelige skikken har med andre ord foregått i alle år, uten at verken Riksarkivet eller andre ansvarlige historikere har kommet på banen. Det vanlige i de europeiske kongehusene er ellers å oppbevare denne type korrespondanse i egne kongelige familiearkiv. At så ikke har skjedd i Norge, skyldes Kong Haakon og senere Kong Olavs holdning. I følge Lars Roar Langslet ønsket ingen av dem å etterlate seg noe som røpet personen bak den kongelige tittel. Langslet oppdaget at de kongelige systematisk makulerte alle private brev under arbeidet med sin biografi om Kong Olav i 1992. Hadde noen grepet fatt i problematikken den gang, kunne Kong Olavs brev til sin datter vært spart for ettertiden. Men ingen reagerte.At kravet om historisk bevaring av kongelig brev kommer opp nå, skyldes at vi i dag har et mer åpent kongehus enn hva tilfellet var mens Olav regjerte. I dagens samfunn synes det åpenbart at de kongelige selv ikke er de riktige personer til å bedømme hvilke deler av deres liv som i fremtiden vil kunne få historisk interesse. Prinsesse Ragnhild er ikke den rette til å avgjøre den historiske verdien i sin fars brev, og det er svært beklagelig at hun har tilintetgjort den historisk verdifulle korrespondansen. Men det er ikke først og fremst Prinsessen som må kritiseres i dette tilfellet. De til enhver tid ansvarlige i Riksarkivet har i en årrekke unnlatt å ta opp problematikken med Slottet. Kong Haakon og Kong Olav la aldri skjul på at de hadde som holdning å tilintetgjøre privat korrespondanse. Debatten avslører også hvor utydelig grensen er mellom de kongeliges private og offentlige liv. Har ettertiden krav på å få detaljert kjennskap til deres privatliv? Riksantikvaren foreslår at kongefamiliens private brev skal unndras offentligheten i 100 år etter de involvertes død. Det er et forslag Slottet bør gå med på når de nå gjennomgår rutinene for å sikre kongelige kildemateriale for ettertiden.Mye er glemt om 100 år, men det er ingen fare for at det norske kongehuset vil gå i glemmeboken. Uansett utfallet av monarkidebatten