Fra grå til grønn økonomi

Tilgang til energi har alltid vært grunnleggende for utvikling og verdiskaping. I Norge la vannkraften grunnlaget for steget inn i industrialiseringen. Oljeindustrien ga oss inntektene og arbeidsplassene som har gjort oss til et av verdens rikeste land. Når klimaendringene nå gjør det nødvendig å omstille oss til et lavutslippssamfunn, gir det nok en gang nye forretningsmuligheter.

Utslippene sto stille

2015 var det andre året på rad hvor verdensverdiskaping økte, men utslippene sto stille. Grunnen til skiftet vi nå ser er fornybar energi. Over 90 prosent av energiveksten i 2015 ble tatt av fornybar energi, og rekordhøye 329 milliarder dollar bleinvestert i bransjen. Vi står midt oppe i en energirevolusjon.

Vi vet allerede mye om hva vi som samfunn risikerer dersom verden ikke lykkes med et grønt skifte. Et villere og våtere klima og mulig høyere vannstand, vil ha direkte konsekvenser for hele det norske samfunnet. Tørke og andre former for ekstremvær i resten av verden skaper en usikkerhet og uforutsigbarhet som påvirker forutsetningene for å drive næring. Næringslivet har derfor en opplagt egeninteresse av å bidra til omstillingen.

Investorer verden over har innsett at å slippe ut CO2 har en kostnad, som den som står for utslippene i stadig større grad vil komme til å måtte betale for. Det betyr at forretningsmodeller som bidrar til klimaproblemet vil bli straffet, mens bedrifter som er en del av løsningen belønnes. I Norge kommer vi til å se å dette allerede i statsbudsjettet til høsten, hvor det ligger an til et grønt skatteskift i en størrelsesorden vil ikke har sett tidligere.

Verdiskaping og konkurransekraft

Vår ambisjon som nasjon må være å utvikle en politikk som kombinerer verdiskaping og konkurransekraft med utslippsreduksjoner. Omstillingen er her. Oljenæringen har på den ene siden stått for nesten halvparten av klimagassutslippene i Norge. På den andre siden har den finansiert velferd og utdanning — og den har gitt oss oljefondet. Den har gjort oss høyteknologisk kompetente, og gitt oss muligheten til å gi tilbake.

Norge og norsk næringsliv er dermed svært godt posisjonert for det grønne skiftet. Vi har fornybar vannkraft og erfaring med fornybar energi, vi har høyteknologisk kompetanse og vi har kapital. Vi ser allerede at kompetanse og erfaring fra oljeindustri brukes aktivt i utvikling av nye arbeidsplasser og næringsmuligheter.

Uutnyttede ressurser

Samtidig har vi mye potensial vi ikke har tatt ut. Vi har store uutnyttede ressurser på flere områder. Et eksempel er finansbransjen, der Norge har store muligheter til å bygge opp en grønn finansklynge, der vi bruker finansrådgivere, meglere, advokater og prosjektledere med erfaring fra oljeindustrien. En annet er transportsektoren, der Norge allerede ligger i front med krav om utslippsfrie løsninger innen transport både på vei og på sjø, og der biodrivstoff kan få nye markeder innen både tungtransport og flytrafikk, med store inntjeningsmuligheter for norske produsenter. Samtidig bør vi søke å eksportere norske fornybarløsninger. Her har vi mye å lære av Danmark og danskenes kremmerånd. Dette dreier seg ikke bare om klima, det dreier seg om avkastning og vår fremtidige velferd.

Verden er nå på vei inn i et skifte som tar oss fra en grå, til en grønn økonomi - og Norge må velge om vi vil henge med. Samtidig som næringslivet må fornye seg, bør det offentlige ta større ansvar for rammebetingelsene. Den ventede, grønne skattereformen til høsten vil bli selve syretesten på om regjeringen vil følge opp ord med handling. Vi må sørge for at det lønner seg å velge utslippsfrie løsninger, gjennom langt høyere CO2-avgifter.

Offentlige anskaffelsesprosesser

Regjeringen må også vise større vilje til å benytte mulighetene som ligger i offentlige anskaffelsesprosesser. Det offentlige må være offensiv som kunde, og etterspørre utslippsfrihet, ny teknologi og nye løsninger. Er målet utelukkende å se på marginene, presser man prisen ned på gårsdagens teknologi. Vi kan imidlertid bidra til å skape nye løsninger og bærekraftige forretningsmodeller gjennom å stille tøffere krav i anskaffelsesprosessene. Politikerne må i tillegg i større grad ta et verdikjedeperspektiv både i anskaffelsesprosesser og i utvikling av øvrige rammevilkår for næringslivet.

Fremover vil Norge måles på evnen til å utvikle ny teknologi og evnen til å kommersialisere innovasjoner som sammen danner grunnlag for fremtidig verdiskaping som samtidig kutter utslipp. Spørsmålet er om Norge og norske politikere vil være innovatører i det finansielle, grønne skiftet, eller om vi skal dilte etter landene som for lang tid siden har innsett at startskuddet i dette kappløpet har gått.