Vendepunktet: Randis sønn Steffen ble mobbet fra han gikk i 2. klasse på Langenes skole. Vendepunktet kom først etter fem år, da skolekontoret i kommunen tok foreldrenes historie på alvor. Det resulterte i et politisk vedtak om at alle utgifter til sønnens skolegang ved den private Steinerskolen ble dekket av kommunen. Foto: Reidar Kollstad
Vendepunktet: Randis sønn Steffen ble mobbet fra han gikk i 2. klasse på Langenes skole. Vendepunktet kom først etter fem år, da skolekontoret i kommunen tok foreldrenes historie på alvor. Det resulterte i et politisk vedtak om at alle utgifter til sønnens skolegang ved den private Steinerskolen ble dekket av kommunen. Foto: Reidar Kollstad

SØGNE: — Alt velter opp i meg igjen når jeg ser at foreldre fortsatt sliter med å bli trodd, sier 56-åringen.

— Jeg kan nesten ikke tro det er sant, at foreldre fortsatt har problemer med å bli tatt skikkelig på alvor av ledelsen ved Langenes skole. Og at unger som blir mobbet der i dag heller ikke får den hjelpen de har krav på. At ikke de har lært av historien, sier Randi Tronstad.

Menge vonde år

En av historiene hun mener de burde ha lært av, er Randis egen om sønnen Steffen. Den ligger på bordet foran henne; en bunke papirer i et plastbelagt hefte. Mobbehistorien deres startet i 1993, da sønnen begynte i 2. klasse, og tok ikke slutt før han som åttendeklassing begynte på Steinerskolen i Kristiansand. I permen har mor Randi skrevet utførlig og usminket om årene med vonde opplevelser, kamp, frustrasjoner – og mange nederlag.

Vendepunktet: Randis sønn Steffen ble mobbet fra han gikk i 2. klasse på Langenes skole. Vendepunktet kom først etter fem år, da skolekontoret i kommunen tok foreldrenes historie på alvor. Det resulterte i et politisk vedtak om at alle utgifter til sønnens skolegang ved den private Steinerskolen ble dekket av kommunen. Foto: Reidar Kollstad

— Jeg har helt mistet respekten for systemet, sier trebarnsmoren.

I dag går det bra med sønnen. Han er 26, bor i Bergen, jobber som prosjektleder og har et aktivt, sosialt liv. Kontrasten til den vettskremte gutten som heller ville dø enn å sette sine bein på Langenes skole, kunne knapt vært større.

— Steffen er gått videre i livet, men hos meg sitter det i for alltid, sier moren, som kjenner seg altfor godt igjen i Fædrelandsvennens oppslag om mødrene som gikk til det drastiske skritt å ta sønnene ut av Langenes skole for å få en slutt på mobbingen.

- Vi tok ham også ut av skolen, det vil si – vi holdt ham hjemme i nesten et halvt år. Vi burde vært anmeldt, sier hun i dag.

Dyrekjøpt erfaring

Bruddet med Langenes skole kom etter at hun i lengre tid hadde tvunget sønnen på skolen ved bruk av makt.

— Da hadde vi av en skolepsykolog blitt fortalt at det uansett ikke ville nytte å flytte ham til en annen skole, siden han led av "alvorlig skolevegring", forteller hun. Skuffelsen sitter fortsatt i henne, over lærere som ikke så sønnen, og som ikke hørte på foreldrene.

Vendepunktet: Randis sønn Steffen ble mobbet fra han gikk i 2. klasse på Langenes skole. Vendepunktet kom først etter fem år, da skolekontoret i kommunen tok foreldrenes historie på alvor. Det resulterte i et politisk vedtak om at alle utgifter til sønnens skolegang ved den private Steinerskolen ble dekket av kommunen. Foto: Reidar Kollstad

— I begynnelsen trodde jeg jo at mobbingen ville bli tatt alvorlig, og var stadig innom skolen for å fortelle om de vonde episodene. Jo, de skulle se litt ekstra etter ham, sa de, så gikk det nok greit, forteller hun. Men det gikk ikke greit, det ble bare verre. Hennes budskap etter årene med fortvilelse er enkelt, erfaringen dyrekjøpt: - De må tro på foreldrene. De må tro på ungen, sier Randi Tronstad.

Det var det som ble vendepunktet i familiens historie; at noen til slutt lyttet og tok dem på alvor.

Daværende rådgiver ved skolekontoret, Odd Lindekleiv Knudsen, nå pensjonist, bekrefter at de inviterte foreldrene til en samtale.

— Det viktigste var at deres subjektive erfaringer og opplevelser ble tatt på alvor. Vi konfronterte ikke Langenes skole sånn sett, men informerte dem om beslutningen. Her var det en elev som trengte en total forandring, sier Lindekleiv Knudsen.

Brudd med skolen

I samråd med oppvekstsjefen sørget Lindekleiv Knudsen for at det ble fattet et politisk vedtak om at gutten skulle fortsette på Steinerskolen, hvor han da akkurat var begynt. Alle utgifter til skolepenger og skyss ble betalt av kommunen gjennom de tre ungdomsskoleårene. - Vi tok dette på kommunenivå, og mente at i denne konkrete saken var det nyttig og nødvendig å gjøre et brudd med skolested, sier Odd Lindekleiv Knudsen.

Helge Eiken, avdelingsleder Langenes skole Foto: Janne Birgitte Prestvold

— Vi må bli bedre til å lytte

— Det er klart at vi må bli bedre til å lytte til foreldrene, sier avdelingsleder Helge Eiken på Langenes skole.

— Mødrene som tok barna sine ut av skolen på grunn av mobbing i fjor, sitter med den samme opplevelsen som Randi Tronstad av å ikke bli hørt av ledelsen ved Langenes skole. Forstår du at det tilsynelatende avtegner seg et mønster her?

— Vi kan ikke gå ut og kommentere enkeltsaker. Men det er klart at når foreldre opplever at de ikke blir hørt, har ikke vi vært gode nok, enten historiene deres er ferske eller ligger et stykke tilbake i tid. Vi må høre på hva de sier, og det gjør vi også, understreker Eiken. Han viser til et foreldremøte i forrige uke, hvor skoleledelsen oppfordret foreldre til å ta kontakt. - Det er viktig for oss å imøtekomme foreldre som har saker de vil ta opp med oss, sier Eiken.

Cecilia Johansen, rektor Langenes skole Foto: Janne Birgitte Prestvold

Cecilia Johansen, rektorved Langenes skole, sier at hun er nyansatt og ikke kjenner til tidligere historier. — Men jeg kan forsikre om at vi tar tak i problemstillingene og prøver å være tett på i kommunikasjonen med foreldre. Vi har hatt møte med nye Fau og er enige i at trenden på skolen må snus. Foreldre og skole går sammen om å engasjere seg og vi vil ha flere felles møter utover høsten, sier hun.

Johansen sier at det negative fokuset som har vært på skolen etter at resultatene fra elevundersøkelsen plasserte dem blant landets verste mobbeskoler, også har ført noe godt med seg.

— Vi opplever mye positivt engasjement, og et felles ønske om å arbeide videre. Konkret ønsker vi å være åpne, ha lav terskel for å ta kontakt med foreldre og ta tak i ting på et tidlig stadium, fastslår hun.