Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen, så jobber nemlig sterke krefter i Qatar for å reversere noen av de oppløftende endringene som har kommet på plass de siste årene.

Det skjer samtidig som norsk fotball forbereder seg til et dramatisk forbundsting på søndag, der en mulig boikott av Qatar-VM om halvannet år er ventet å bli tema.

«Siden VM ble tildelt Qatar, så må man anerkjenne at det har vært en betydelig forbedring i arbeidsrettighetene i landet. Disse reformene favner mye bredere enn bare å gjelde VM og fotball» skriver FIFA i en uttalelse til VG.

På spørsmål om det er riktig, svarer Amnesty-topp John Peder Egenæs først «nei», før han nyanserer seg selv:

– Det har skjedd positive ting på lovsiden, men nå er det sterke krefter i sving for å reversere noen av de mest vesentlige endringene, hevder han.

Det såkalte kafala-systemet, som mange land i Midtøsten praktiserer, er i teorien borte i Qatar. Det har tidligere gjort at fremmedarbeidere ikke kan bytte jobb eller flytte hjem uten godkjenning fra arbeidsgiveren sin.

Fremmedarbeidere som ikke har fått betalt, og bodd som sild i tønne i provisoriske brakker, har i praksis vært prisgitt arbeidsgiveren.

– Det som skjer nå, er at det såkalte Shura-rådet forsøker å trekke tilbake noen av reformene vi har sett de siste årene. De fjernes ikke helt, men modereres på en måte som gjør at man eksempelvis bare kan bytte jobb tre ganger, eller at bare noen arbeidere kan forlate landet, sier Egenæs.

– Hvorfor skjer dette?

– Antageligvis fordi myndighetene har fått en hel masse motbør fra lokale næringslivsledere i Qatar.

AMNESTY-TOPP: Generalsekretær John Peder Egenæs. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Generalsekretæren i Amnesty forteller om hvordan det er opprettet en domstol som skal se på saker der arbeidere hevder at de ikke har fått lønn, eller ikke får lov til å reise hjem.

– Vi ser imidlertid at dette systemet er vanskelig tilgjengelig. Dette er arbeidere som befinner seg i et ekstremt ubalansert maktforhold. Det kan være en bygningsarbeider fra Nepal som må stå opp mot velstående arbeidsgivere med lokale kontakter, forteller Egenæs.

– Er det ikke et poeng at forholdene i nabolandene til Qatar er minst like ille, men at de ikke får søkelyset rettet mot seg fordi det ikke skal holdes VM der?

– Det er helt riktig at kafalasystemet er utbredt i hele Gulfen. Det er antageligvis verre i Saudi-Arabia og i Emiratene. Sånn sett har VM rettet oppmerksomheten mot spørsmålet i Qatar, det er det ingen tvil om. Men jeg tviler på at det var FIFAs motivasjon i utgangspunktet. Jeg skulle ønske at idrettsarrangementer satt en standard før tildeling. Man kunne sagt at «dere får VM i 2022, men dersom det ikke er ordnede arbeidsforhold innen 2015, så mister dere det», mener Egenæs.

Han påpeker at det har vært forbedringer i situasjonen til arbeidere som jobber direkte på bygging av VM-anlegg i Qatar. Disse utgjør imidlertid bare 20.000 av totalt 1,8 millioner fremmedarbeidere i landet.

– Når vi har vært i Qatar og undersøkt om reformene etterleves, så har vi også funnet nye brudd på arbeidernes rettigheter. Vi har funnet folk som ikke har fått lønnen sin, eller som ikke har fått klagesakene sine opp til behandling. Det er også gjort slike funn hos firmaer som jobber direkte mot VM-anleggene, hevder Egenæs.

Mens LO ikke støtter en norsk fotballboikott av VM i Qatar, så sier Raftostiftelsen at forbundstinget bør boikotte mesterskapet som skal finne sted på tampen av 2022.

Amnesty International ønsker ikke å ta stilling.

I toppen av Norges Fotballforbund tas det til orde for en bredere gjennomgang før avgjørelsen skal fattes. Styret ønsker å utsette avgjørelsen til høsten, og se spørsmålet i en større sammenheng der også norsk næringsliv og utenrikspolitikk kobles på.

– Dersom forbundet skal ta ansvar for lakseeksport til Kina eller fotballen skal tenke på Norsk Hydros virksomhet i Qatar når de legger avgjørelsen til grunn, så tror jeg kanskje at de overvurderer seg selv. Jeg mener at NFF skal ta ansvaret for fotballen, sier John Peder Egenæs.