Valget kan avgjøre Mongstads fremtid

Norge kommer til å bruke 14 milliarder kroner på å teste ut ulike måter å rense CO2 på, før det bygges fullskala renseanlegg ifølge Bergens Tidende. Canada bruker 5 milliarder kroner.

— Vi synes at prosjektet i Norge har en svært høy kostnad. Det er ikke til veldig stor hjelp når verden skal overbevises om at CO2-fangst kan være kostnadseffektivt, sier direktør Michael J. Monea i det canadiske energiselskapet SaskPower Carbon Capture and Storage Initiatives til avisen.

Borgerlig nei til Mongstad

Venstres leder Trine Skei Grande sier nok er nok om månelandingsprosjektet.

— Vinner de borgerlige valget kommer vi ikke i land med Mongstad, sier Skei Grande til avisen.

Miljøpolitisk talsmann i Høyre Nikolai Astrup er kritisk til bygging av fullskala-renseanlegg på Mongstad.

— Vi kan ikke støtte byggingen av renseanlegg på Mongstad med de kostnadsberegninger som i dag foreligger. Vi er positive til teknologisenteret, men fullskala-renseanlegg for CO2 kan alternativt bygges på Svalbard, eller i Grenlandsområdet i Telemark, sier Astrup.

Astrup mener det er logisk å starte på Svalbard fremfor å sette i gang det vesentlig mer kompliserte prosjektet på Mongstad.

— Regjeringens avtale med Statoil gir ikke de nødvendige insentiver til kostnadsreduksjoner. Slik kostnadsbildet på Mongstad er i dag vil Høyre si nei til bygging av et fullskala-renseanlegg, sier han til NTB.

Hauge ber om gransking

SaskPower bygger nå et fullskala renseanlegg på kullkraftverket Boundary Dam i Saskatchewan, og dette skal etter planen settes i drift i november.

Anlegget skal etter planen fange 1 million tonn CO2 i året, det samme som er under planlegging på Mongstad, og det vil koste under 5 milliarder kroner.

Norske myndigheter bruker til sammenligning 14 milliarder kroner på planlegging og utredning av renseprosjektet, og Bellona-leder Frederic Hauge mener pengebruken bør granskes.

— Jeg er helt sikker på at det til nå er sløst bort 4-5 milliarder kroner på Mongstad. Det skyldes politisk handlingslammelse. Det er mye lettere for regjeringen å bestille nye runder med utredninger og rapporter, enn å ta en beslutning, sier Hauge til Bergens Tidende.

Statoil avviser regnestykket

Statoils ansvarlige direktør for CO2-prosjektet på Mongstad, Kai Bjarne Lima, mener regnestykket er feil.

— Avisen har i sitt regnestykke tatt med teknologisenteret til nærmere seks milliarder kroner. Planleggingskostnadene for fangstanlegget på Mongstad fram til beslutning er estimert til 3,1 milliarder. Så langt er det brukt 1,2 milliarder kroner, sier Lima til NTB.

Lima forsvarer også pengebruken på Mongstad med at de har utviklet flere ulike teknologier for CO2-rensing.

— Flere aktuelle teknologier for rensing åpner for flere leverandører. Vi har sendt teknologi-kontrakten ut på anbud nå i sommer og skal velge teknologi sommeren 2014. Investeringsbeslutningen vil bli gjort i 2016, sier Lima.

Gassnova forsvarer investeringene

Administrerende direktør Tore Amundsen i Gassnova tror arbeidet som gjøres ved Mongstad vil bidra til å redusere investeringskostnadene for et fullskala anlegg.

— På grunn av erfaringene på teknologisenteret, blant annet med byggemetoder, materialvalg, tekniske standarder og miljøutfordringer, tror jeg et fullskala anlegg vil kunne bli 20 prosent - ja, kanskje 30 prosent - rimeligere enn om vi ikke hadde hatt denne erfaringen, sier han.

Bergens Tidende skriver at prisen for et ferdig renseanlegg på Mongstad trolig vil bli nærmere 10 milliarder kroner, noe som kommer på toppen av det som brukes på planlegging og utredning.