I gymmen løp alle fra ham. På gaten så han blikkene. I klesbutikken passet ikke klærne. På skolen følte han seg som en outsider.

— Jeg følte meg ydmyket gang på gang, sier Erlend Engesæter Bognøy.

Fra stuen hjemme på Sotra forteller han om hvordan det var å være barn med alvorlig fedme. Ni år gammel veide han 50 kg. Tre år senere viste vekten 68 kg.

— Jeg hatet kroppen min og var veldig usikker på meg selv. Jeg følte at jeg ikke passet inn. Mitt største ønske var å bli tynn, så jeg kunne bli med i den ordentlige gruppen på skolen, sier Erlend.

Han vil fortelle sin historie for å vise andre barn og unge at det er mulig å endre livsstil og gå ned mye i vekt.

Erlend Bognøy hadde alvorlig fedme da han var liten. Her er han da han var 11 år, like før han begynte å gå ned i vekt. Foto: Astrid M. Nordhaug

Innlagt på BarneklinikkenI mai 2010 ble han innlagt på Barneklinikken for utredning, og i årene etterpå ble han fulgt opp av Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssykehus. Der fikk han og familien tips og råd om hvordan de kunne legge om kostholdet og bli mer fysisk aktive.

I starten gikk vektnedgangen trått, men så begynte Erlend på badminton. Det ble vendepunktet.

— De første årene trente jeg en til to ganger i uken. Da merket jeg ikke så mye forskjell på vekten. Men da jeg begynte å trene tre ganger i uken, raste jeg ned i vekt, sier Erlend.

Samtidig gjorde familien flere endringer i kostholdet, som å bytte fra kjøttdeig til karbonadedeig, og ikke ha søtsakene stående fremme.

Erlend Bognøy har fått mye god støtte og hjelp av foreldrene, Astrid Engesæter Bognøy og Jørn-Inge Bognøy. På bildet er også hunden Milli (6). Foto: Aleksander Myklebust

Burde gjort ting annerledesForeldrene til Erlend forteller at de alltid har vært en aktiv familie, men innser at de kunne ha gjort mye annerledes med kostholdet. Samtidig tror de at Erlends gener kan ha spilt inn også.

— I en familie med fem barn, var det en utfordring å finne mat alle likte. Samtidig hadde vi to av barna kun i helgene, så lysten til å lage noe godt var ofte der. Da ble det kanskje ikke så gjennomtenkt alltid. I etterpåklokskapens navn burde vi sett at det ble et problem og grepet fatt i det tidligere, sier pappa Jørn-Inge Bognøy.

- Hvilke råd har dere til andre foreldre som har barn med overvekt eller fedme?

— Ha fokus på et sunt kosthold og aktivitet. Kjøp bare litt lørdagskos, og ha kontroll på hva som er i skapene av godsaker. Lag niste på kjøreturer, i stedet for å kjøpe boller og pølser på bensinstasjonen. Det er også viktig å ta fatt i utfordringene så tidlig som mulig. Hvis barna blir eldre, blir prosessen tyngre, sier Bognøy.

Erlend er takknemlig for oppfølgingen han har fått fra legen Petur Juliusson (bildet). - Den hjelpen har betydd alt for meg. Jeg har ingen anelse om hvordan livet mitt ville vært uten, sier han. Foto: Odd E. Nerbø

— Grip tidlig innDette støtter Petur Juliusson. Han er overlege på Poliklinikk for overvekt ved Haukeland universitetssykehus og har fulgt Erlend og familien hans der de siste årene.

— Det er vanskeligere å endre atferd når vi blir voksne. Derfor er det viktig å gripe tidlig inn. Helst før tiårsalderen og i alle fall før puberteten, sier Juliusson.

Har barna iso-KMI over 25 (se mer i fakta), skal helsesøster følge opp. Har de over 30, skal fastlegen trekkes inn. Er iso-KMI over 35, slik Erlend hadde, henvises barnet til spesialisthelsetjeneste. For ungdommer med fedme, er målet å gå ned ett kg i måneden. For yngre barn er målet å holde vekten stabil, mens det vokser i høyde.

Juliusson forteller at barn med overvekt eller fedme ofte blir ertet, mobbet og sosialt isolert. Mange får også angst og depresjoner, og alvorlig fedme kan føre til høyt blodtrykk, høyt fastende blodsukker og fettopphopning i leveren. Fedme vokser vanligvis ikke av barn og unge, og faren for livsstilssykdommer øker på sikt.

Erlend Bognøy ser på bilder av hvordan han så ut før. - Jeg hatet kroppen min, sier 15-åringen. Foto: Aleksander Myklebust

Kostholdet viktigst — Hva kan andre lære av Erlends historie?

— Hans historie illustrerer at stor treningsmengde faktisk kan være veien ut av fedme for ungdommer. Vi har flere eksempler på dette, men oftere hos gutter enn jenter, sier Juliusson.

- Hva med kostholdet?

— Kostholdet har større påvirkning på kroppssammensetning enn aktivitet. Et hovedpoeng er å unngå å spise mat en ikke trenger. For yngre barn er dette veien til god vektutvikling. Samtidig viser studier at mange som begynner å trene mye, spiser mer hensiktsmessig, sier Juliusson.

Han mener det viktigste er at barna har voksne rundt seg som tar ansvar. Dette gjelder ikke kun foreldrene, men også den større omgangskrets.

— De må lære barna en hensiktsmessig livsstil og hjelpe barna å etablere gode vaner, sier Juliusson.

Fem enkle kostholdsråd

Omtrent hver sjette norske åtteåring er overvektig, ifølge Barnevektsstudien 2012. Samira Lekhal mener kostholdet er avgjørende for å unngå at barn blir overvektige og får fedme. Hun er overlege ved Regionalt senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, seksjon for barn og unge, Sykehuset i Vestfold. Hun mener man kommer langt hvis man følger disse fem enkle kostholdsrådene, basert på nasjonale råd:

  • Lær barna å spise regelmessige måltider – frokost, lunsj, middag og kveldsmat

  • Lær barna å spise grove kornprodukter

  • Lær barna å smake på ulike grønnsaker og frukter

  • Lær barna å drikke vann som tørstedrikk

  • Lær barna at godteri og kjeks ikke er en del av hverdagskostholdet

Grensesetting

— Samtidig er det viktig at man har synlig og usynlig grensesetting. Med usynlig grensesetting mener jeg at hvis vi skal spise godteri kun i helgen, så kan man la være å handle inn godteri som er tilgjengelig de andre dagene. Vil man lære barna å spise grove kornprodukter, så handler man kun inn det. Synlig grensesetting handler eksempelvis om hva vi forteller barna, og avgjørelser deinkluderes i, sier Lekhal.

- Hva med fysisk aktivitet?

— Når det handler om å unngå overvekt, er kosthold det viktigste. Men for mange, både barn og ungdommer, kan det å øke aktivitetsnivået gjøre dem sterkere, gi dem bedre kroppskontroll, bedre mestringsfølelse og hjelp til å velge en sunnere livsstil, sier Lekhal.

Da er det viktig at foreldrene er gode rollemodeller, mener hun.

— Vi kan være med å gjøre fysisk aktivitet i lekeform, gi rom for fysisk aktivitet i hverdagen, la barna gå til og fra skolen og legge til rette for faste aktiviteter gjennom en uke, tilpasset alderen til barnet, sier Lekhal, som også oppfordrer foreldre til å redusere skjermtiden til barna.

Erlend Bognøy trener fire ganger i uken og er en av Vestlandets beste badmintonspillere. Det var det få som ville trodd for tre år siden. - Idretten har gitt meg så mye, sier Bognøy. Foto: Aleksander Myklebust

En av Vestlandets besteI Bildøyhallen er Erlend klar for ukens fjerde badmintonøkt. 15-åringen trener sammen med Sotras beste badmintonspillere, og er ranket som en av Vestlandets beste badmintonspillere. I motsetning til tidligere, er han nå normalvektig.

— Jeg har det så utrolig bra nå. Jeg liker det jeg ser i speilet, og har kommet meg vekk fra å være en outsider. Folk ser på meg på en annen måte, og jeg føler meg ikke lenger som en byrde, sier Erlend.

- Hva synes du om at utseende, kropp og vekt spiller inn på hvordan enkelte tenker om en person?

— Da jeg var liten, var det ikke så mye kroppspress som nå. Men det har eksplodert de siste årene. Jeg synes det er rart og dumt at man ser ned på dem som er litt lubben, sier Erlend.

- Når jeg ser meg selv i speilet nå, så liker jeg det jeg ser, sier Erlend Bognøy. Slik har det ikke alltid vært. Da han var yngre, hadde han alvorlig fedme. Foto: Aleksander Myklebust

— Hva har vært det tyngste med denne prosessen?- Da jeg begynte, hadde jeg dårlig kondisjon, koordinasjon og lite muskler. Da var det vanskelig å finne inspirasjon til å holde på i lang tid. Men det må man, om man skal få resultater, sier Erlend.

Hans viktigste råd til andre barn og unge som sliter med overvekt og fedme, er:

— Finn en idrett du liker. Idrett gir så utrolig mye mer enn trening. Det er sosialt, og det gir deg en tankemåte om at du ikke skal gi deg før du har gjort det, eller er ferdig, sier Erlend.