I statsministerboligen rett bak Slottet har toppmøtet mellom Norges mektigste kvinner utviklet seg til et slags 8. mars-verksted. Aftenposten har delt ut sprittusj og plakater og bedt de fire rundt langbordet om å velge seg ut saken de mener er aller viktigst på årets kvinnedag.— Å disponere over et ark, det synes jeg er veldig vanskelig. Skjønnskrift var ikke min greie, sier en dypt konsentrert Erna Solberg.

— Da skriver vi med blyant først, og så bruker vi en tusj etterpå. Det er sånn vi bruker å gjøre det, belærer LO-leder Gerd Kristiansen, som kanskje er hakket mer bevandret i paroleskriving enn sidekvinnene.

Finansminister Siv Jensen imponerer de andre med runde og jevnstore bokstaver.

— Du har jo sånn plakatskrift, da! roser NHO-direktør Kristin Skogen Lund.

Jensen røper at hun har tjuvtrent i barndommen med skiltskriving for foreldrenes butikk.

— Jeg kan bli paroleskriver for dere? foreslår hun spøkefullt for LO-lederen.

Tilbake i tid?

Men når ark og tusjer pakkes bort og diskusjonen om likestillingspolitikk starter, skjerpes tonen mellom de fire mektige kvinnene. Bakteppet er en bebudet massemobilisering mot Regjeringen på kvinnedagen i dag. 8. mars-togene rundt omkring i landet vil trolig bli lengre enn på mange år, med kvinner og menn som vil slåss mot Regjeringens likestillingspolitikk.

- Hva synes du, Erna Solberg, om at det ser ut til å bli en voldsom mobilisering rundt 8. mars, fordi dere vil gi leger reservasjonsmulighet, kutter i pappaperm og øker barnehageprisene?

— Jeg oppfatter det som en politisk markering fra venstresiden. Om dette er det viktigste kvinnepolitiske sakene, synes jeg vel det er litt spesielt. Jeg mener jo at det at familiene selv velger hvem som skal være hjemme, er en del av det fleksible samfunnet vi skal ha.

- Gerd Kristiansen, synes du Regjeringen setter likestillingen tilbake i tid?

— Ja, det mener jeg Regjeringen gjør. Når jeg møter likestillingsministeren og får høre at hun har tenkt å fjerne likestillingsloven, blir jeg skremt. Flere av tiltakene den blåblå regjeringen har gjennomført, virker dessverre mot kvinners yrkesdeltagelse. Økt kontantstøtte, dyrere barnehager og fortsatt skatteklasse 2 gjør det mindre lønnsomt å jobbe og hever terskelen - for eksempel for innvandrerkvinner som vurderer å gå ut i jobb. Så er det svært skuffende at vi må ta frem igjen gamle paroler fra 70-tallet mot reservasjonsretten.

LO-leder Gerd Kristiansen

Solberg: - Men vi skal ikke fjerne noen likestillingslov. Vi skal utvide til en felles antidiskrimineringslov. Det tror jeg er ganske viktig: Hvis du er funksjonshemmet kvinne med minoritetsbakgrunn, skal du ha et sted å gå. Det mener jeg er en modernisering. Likestillingsaspektet i Norge gjelder ikke bare mellom kvinner og menn.

- Hvilke grep planlegger Regjeringen å gjøre i løpet av de neste fire årene som vil bidra til et mer likestilt Norge?

Solberg: - Jeg mener for eksempel at realfagssatsingen vi gjør nå sannsynligvis er det viktigste virkemiddelet for å få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Å sørge for at jenter oppfatter realfag som viktig er en langsiktig investering. Så håper jeg vi greier å gjøre noe med det jeg har skrevet på plakaten: Vold mot kvinner.

Siv Jensen : - At venstresiden er uenig med mange av grepene Regjeringen tar, er en helt ærlig sak. Men å påstå at Erna og jeg er mot likestilling, er ganske tåpelig.

Om likestilling i minoritetsmiljøer

  • Når jeg møter likestillingsministeren og får høre at hun har tenkt å fjerne likestillingsloven, blir jeg skremt.

— «Siv Jensen er landets ledende feminist», skrev Hege Storhaug i 2006. Hun mente tradisjonelle feminister hadde sviktet innvandrerjentene. Hva tenker du om det, Gerd Kristiansen? - Jeg mener LO har satt innvandrerjentenes rettigheter veldig høyt på dagsordenen. Jeg tror ikke Storhaug hadde sagt dette i dag, etter at hun fikk se hva Regjeringen gjorde med bl.a. å øke kontantstøtten.

Solberg: - Vi har nok i vår likestillingsdebatt ikke tatt helt innover oss det en del kvinner i minoritetsmiljøene opplever med familiepress og færre valgmuligheter. Noen av disse har så lite kontakt med det norske samfunnet at de ikke kjenner sine rettigheter.

Om kjønnskvotering og kvinner i næringslivet

- Kristin Skogen Lund, bare tre prosent av toppsjefene er kvinner? Hvorfor er det slik?

— Dette liker vi ikke. Jeg er overbevist om at det ikke skyldes at kvinner ikke kan, så da er spørsmålet om de vil.

Solberg : - Jeg tror kjønnsdelt arbeidsmarked er en viktig forklaring. Få jenter har valgt å bli ingeniører, få jenter jobber i privat sektor, kvinnelige jurister velger offentlig sektor. Derfor blir det færre kvinner å velge mellom. Men det forklarer ikke alt. Jeg synes det interessant å spørre hvorfor det stopper opp på et nivå, i et glasstak. Av og til glemmer jenter å ta æren for det de skal ha æren for.

Skogen Lund: - I denne glasstakdebatten er det veldig viktig å kunne skille mellom hva som er utfordringer og hva som er kjønnsdiskriminering. Det er to forskjellige ting. Jeg mener det ikke finnes aktiv kjønnsdiskriminering, men det finnes utfordringer.

Jensen: - Jeg sier ofte, når jeg holder foredrag om kvinner og ledelse, at det er et eller annet genetisk der. Kvinner har ofte behov for å mestre mer enn 100 prosent før vi tar på oss krevende arbeidsoppgaver. Mens menn ofte hopper i det, med 70 prosents mestring.

Kristiansen: - Men hvis vi går tilbake noen år, ville jo aldri vi fire sittet i de posisjonene vi nå gjør. Det tror jeg vi skal være ærlige og innrømme. Det viser at likestillingspolitikken som har vært ført, har virket.

— Det endelige beviset på likestilling er når en kvinnelig bløffmaker kommer like langt som en mannlig bløffmaker.

Statsminister Erna Solberg (H)

Solberg: - Det endelige beviset på likestilling er når en kvinnelig bløffmaker kommer like langt som en mannlig bløffmaker.

- Kan kvoteringskravet droppes en gang i fremtiden?

- Kristiansen: - Vi er ikke der. Vi er langt unna. Erna snakker om det kjønnsdelte arbeidslivet. Før vi får gjort noe med det, vil vi aldri være likestilt. Jeg tror jeg går i 8. mars-tog også når jeg er 90. Solberg: - Jeg tror at vi en gang kommer dit at kvotering ikke er nødvendig. Om vi skal fjerne det, er noe annet. Det kan ligge der som ren sikringsmekanisme.

Jensen: - Kvotering er nedverdigende, rett og slett.

Om deltid og familieliv

- Er det et mål å redusere bruken av deltid blant kvinner, så lenge flertallet av kvinnene selv velger å jobbe redusert?

Kristiansen : - Tenk om vi hadde hatt arbeidsgivere som sa: Her på denne arbeidsplassen jobber vi heltid. Vi vil ha det sånn her, fordi det gavner arbeidsplassen, produktiviteten, deg som arbeidstager.

Solberg : - Er du sikker på at det ikke ville betydd at en del kvinner ville velge ikke å være yrkesaktive?

Jensen : - For mange er dette også et verdispørsmål. Vi kan ikke gjøre denne debatten svart- hvit. Det er mange intelligente, høyt utdannede kvinner som mener det er et verdivalg å tilbringe tid med det kjæreste de har - barna sine - i perioder av livet. De skal ikke få høre at det er dumme valg.

Én ting er de fire mektige kvinnene enige om: Norske kvinner som vil opp og frem, bør dempe sitt kontrollbehov i hjemmet og senke terskelen for hvor rent og ryddig de skal ha det hjemme.

Solberg: - Hvis du skal være likestilt hjemme og ikke havne i en tidsklemme, må du også gi opp kontroll. Da må du sørge for at den andre opplever at de kan gjøre det på sin måte. Hvis du lager dagsplaner og skal ha kontroll over hvem som gjør hva, blir den andre en medhjelper, ikke en likestilt partner.

— Var det vanskelig å gi fra deg kontrollen hjemme?

— He he. Nå er ikke jeg så veldig glad i husarbeid, så det var nok lettere for meg enn det er for andre.

Skogen Lund : - Vel så mye som at menn ikke bidrar, tror jeg det er kvinner som ønsker å ha kontroll og ansvar. Det er like mye kvinner som forårsaker at mønsteret blir sånn.

- Hvordan er det hjemme hos dere andre?

Skogen Lund : - Jeg har i alle fall en mann som har tatt veldig stor grad av ansvaret. Der har han vært helt enestående. Jeg skulle gjerne hatt det finere hjemme enn jeg greier å holde det. Det er en del av prisen man betaler for en slik jobb, jeg vet det, men det sliter litt i meg.

Kristiansen: - Jeg bor på hybel når jeg er i Oslo. Den er nå som den er, kaninene flakser mellom veggene. Men når jeg kommer hjem i helgene, er jeg litt sånn: Har han vasket skikkelig? Jeg går over alt og tar kontroll igjen.

Jensen : - Jeg er veldig glad i å bruke en liten del av lønnen min på å kjøpe renholdstjenester. Men samtidig er jeg som kvinner flest veldig opptatt av interiør. Det er kanskje litt genetisk at vi er veldig opptatt av det? Jeg har i alle fall aldri møtte en kvinne som ikke er opptatt av denne typen ting.

Skogen Lund: - Jo. Du har møtt meg.