Man undres over mål, mening og retning: Vil Joachim Trier vise oss ungdommens fallitterklæring når ansvar og voksne oppgaver melder seg i stedet for ungdommelig lekelyst? Vil han prøve å vise oss skjørheten i både vennskap og kjærlighet? Eller prøve å vise det tilfeldige i forhold/konstellasjoner? Eller prøve å synliggjøre at samhold i en gruppe ofte ikke er et samhold, mer påtrykket gruppefølelse hos mennesker i en togkupé?
Filmen er utmyntet i de to 23-åringene Erik og Philip og deres venner, bekjentskapskrets, kjærester, foreldre. Utgangspunktet ligger i det faktum at begge utkommer med hver sin bok på et forlag.
Filmen har for lange scener, for mange gjentakelser og den er for ordrik, selv om regissør Joachim Trier tydelig vet mye om selve det å komponere i bilder og gi bildene en klang.
I henhold til gjentakelser og ord: Gjentakelser uten relevans, blir manierte. Og ord skal i en film flytte handlingen, på den ene eller den andre måten. De skal ikke være debattinnlegg, debatten skal oppstå fra filmens konflikter/situasjoner, bekjennende monologer er sjelden fruktbare.
Joachim Trier og Eskil Vogt risser opp interessante trekk, men «Reprise» løser seg ofte opp som morgentåke. Espen Klouman Høiner og Anders Danielsen Lie viser forståelse for sine personer, men kan være overtydelige i utspillene.
Filmen har lisensiert musikk fra flere internasjonale band. Det fungerer smidig. Men visse tekniske deler fungerer ikke smidig: Lyden er iblant mumlende og utydelig, og spesielt i begynnelsen er faktisk ikke leppebevegelser og ord synkrone. Med en viss fantasiutvidelse kan også de innvendingene brukes om filmens intensjon og utbytte.
Reprise
Norge 2006
Regi: Joachim Trier
Manus: Eskil Vogt og Joachim Trier
Skuespillere: Espen Klouman Høiner, Anders Danielsen Lie, Viktoria Winge, Henrik Elvestad