En milepæl for likestillingen i Norge er passert med stortingsvedtaket om allmenn verneplikt. Fra og med neste år vil alle kvinner som er født i 1997 eller senere, være vernepliktige.

Vi stiller oss fullt og helt bak vedtaket. Verneplikten er et viktig prinsipp som det er stor oppslutning om, og det finnes ikke lenger vektige grunner for at denne plikten bare skal omfatte menn.

Når verneplikten nå utvides til å gjelde begge kjønn, øker også rekruttilfanget vesentlig. I dag er bare ca 8.000 av et årskull på ca 65.000 i førstegangstjeneste, men denne andelen kan komme til å øke. Desto viktigere er det at Forsvaret da kan rekruttere blant de best egnede og mest motiverte, uavhengig av kjønn.

Må få reelle følger

Innføringen av allmenn verneplikt må bli noe mer enn en fjær i hatten for formell likestillingstenkning. Vedtaket må få reelle følger for hvordan Forsvaret utvikles i årene fremover.

Hverken materiell, utstyr, bygninger eller sanitæranlegg er tilpasset en situasjon med økt kvinneandel. Dette vil det koste penger å få på plass, men er likevel ikke det vanskeligste. For at kvinner skal være motivert for å avtjene førstegangstjeneste og Forsvaret også være en aktuell karrierevei, må kvinner oppleve at de faktisk er ønsket og blir verdsatt.

På dette feltet er mye ugjort, og mer penger løser ikke problemet. Selve organisasjonskulturen må endres.

Det er bedring å spore

Hver femte kvinne som slutter i Forsvaret, gjør det på grunn av mobbing eller seksuell trakassering, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Vernepliktsundersøkelsen fra noen år tilbake viste at 20 prosent av alle kvinner i førstegangstjeneste har opplevd seksuell trakassering. Forsvarets egne medarbeiderundersøkelser viser at tre ganger så mange kvinner i Forsvaret opplever uønsket seksuell oppmerksomhet enn i arbeidslivet ellers.

Vårt inntrykk er at Forsvaret tar disse problemene alvorlig, og det er også bedring å spore. For noen år siden var kvinnelige offiserer særlig utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet når marinefartøyer var ute på lengre tokt. Nå kommer Sjøforsvaret godt ut av miljøundersøkelser, ifølge en rapport fra SINTEF. Men forsterket innsats for bedring av arbeidsmiljøet er likevel nødvendig for at Regjeringen skal nå sin målsetning om betydelig økt kvinneandel i årene fremover.

Må samordnes med arbeidet for ny langtidsplan

Et utvalgsarbeid er nå i gang for å forbedre vernepliktsordningen og sette Forsvaret bedre i stand til å rekruttere og beholde det personellet som trengs. Dette arbeidet må etter vårt syn samordnes med de initiativ forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har tatt for å få en ny langtidsplan for Forsvaret.

De siste års omstillingsprosess fra et mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar har hatt sin pris. Hæren har skrumpet dramatisk. Den rår over lite kjernemateriell som luftvern, artilleri og stridskjøretøyer.

Mer penger til personell og trening

I dag er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa endret. NATO må igjen rette mer av sin oppmerksomhet mot sine nærområder.

Innretning og prioriteringer av våre forsvarsressurser må derfor revurderes på en fordomsfri måte. Vi ser ikke bort fra at det må brukes langt mer penger på personell, trening og øvelser enn det vi har gjort det siste tiåret. Også i et slikt perspektiv er innføring av allmenn verneplikt et riktig skritt å ta.

Les også:

Nyhetssak:

Ayesha Wolasmal, fagrådgiver i tankesmien Agenda: