Det er en helt vanlig arbeidsdag på Kristiansands skruefabrikk og mekaniske verksted. Men for Yusuf Sharif har dagen vært spesiell. Han har nettopp bestått fagprøven etter to år som lærling i bedriften, skriver Aftenposten.
— Jeg var veldig spent, men det gikk greit. Det er deilig å ha klart det, smiler Sharif.
Nasjonalt er andelen som fullfører og består videregående stabil. Men det er store sprik mellom fylkene.
(Saken fortsetter under grafikken)
Verst på yrkesfagProblemet er desidert størst på yrkesfag, hvor kun 58 prosent gjennomfører og består i løpet av fem år. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene.
De ferskeste tallene viser at fylkene i sørvest, sammen med Akershus, ligger i den øvre delen av skalaen. Vest-Agder og Rogaland er helt i tet. Her gjennomførte og besto 65 prosent av yrkesfagselevene innen fem år. I motsatt ende av skalaen ligger Finnmark med 39 prosent.
Ser man på utviklingen over tid, skiller Vest-Agder seg igjen positivt ut. De har redusert frafallet med seks prosentpoeng i perioden 2003-2009 (året da elevene begynte). I fylkene Sør-Trøndelag, Østfold og Nord— Trøndelag har utviklingen vært negativ.
Fra 52 til 64 prosent på fire år
Fylkesutdanningssjef Arly Hauge kan konstatere at Vest-Agder ligger helt i tet - både hvis man ser på totalen eller bare på yrkesfag. Den mest markante utviklingen finner han på linjen «Teknikk og industriell produksjon».
Her fullførte 52 prosent i løpet av fem år i 2006. Nå har andelen steget til 64 prosent.Hauge peker særlig på tre faktorer når han skal forklare fremgangen:
*** De er tett på «risikoelever», særlig i overgangene (for eksempel fra første til andre trinn).**
*** Skolene og skoleeier stiller opp med ressurser og tiltak når skoler sliter med frafall.**
*** Næringslivet stiller opp**
Når det gjelder det siste punktet, skryter utdanningssjefen av bedriftene i Agder.
— Jeg opplever at mange bedrifter ser at de har et ansvar, og tar inn elever med manglende karakterer, litt lite struktur og litt mer fravær enn ønskelig. De blir møtt med fleksibilitet og god faglig kunnskap, noe som gjør at de faktisk klarer seg.
Personalsjef Hilde Evensen ved Kristiansands skruefabrikk forteller at de er mer opptatt av lærlingenes fravær enn karakterer. De har til enhver tid rundt ti lærlinger i bedriften blant de drøyt 100 ansatte, rett og slett for å sikre fremtiden.
Det handler om å bli sett
Uttrykket «tett på» brukes av mange skolebyråkrater og politikere. Også Hauge mener dette er viktig. Så fort noen nærmer seg risikosonen, skal de gripe inn.
— Hvordan gjør man det?
— Det er veldig individuelt, men for mange handler det om å få litt ekstra oppmerksomhet, om å bli fulgt opp og ikke bli glemt. Det kan også være så enkelt som å hjelpe til med praktiske utfordringer i søknadsprosessen og kle dem opp når de skal på lærlingintervju.
I tillegg blir elever som har strøket i ett eller flere fag kontaktet direkte og motivert til et sommerkurs slik at de kan ta eksamen på nytt.
Mer opptatt av fravær enn karakterer
Yusuf Sharif er 23 år og har riktignok brukt mer enn fem år på å fullføre videregående. Han nedprioriterte skolen da han satset på fotball, men tok seg sammen og er veldig glad for at han fikk lærlingplass hos bedriften som gjerne kalles «Skruen».
Det er også Robert Haukaas (20), som etter planen skal ta fagprøven i høst. Han tror det betyr alt for lærlinger å få komme ut i en god lærebedrift, dersom de skal fullføre og bestå.
— Jeg kunne ikke bedt om noe bedre, sier lærlingen.
— Noen er dyktigere enn andreNoen fylker er mer opptatt av resultater enn andre. Det kan være med på å forklare forskjeller i gjennomføring, mener skoleforsker.
— Tallene tyder på at noen fylkeskommuner er dyktigere enn andre til å få til fremgang. Hvis man har tilbakegang over tid, må man ta grep for å bedre gjennomføringen, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark.
— Hva kan fylkene gjøre?
— De kan ha et sterkere fokus på resultater. Man kan drøfte resultatene med skoleledere, avdelingsledere og lærere og spørre seg hva man kan gjøre for å forbedre seg. Hedmark og Oslo har for eksempel vært veldig fokusert på resultater, sier Nordahl som selv har jobbet med kompetanseheving av lærere i Hedmark.
Kystfylkene ligger på topp når man ser på yrkesfag. Det kan blant annet skyldes et industripreget næringsliv, men Nordahl.
— Når det gjelder Vestlandet generelt, skyldes nok dette at de har et næringsliv som fortsatt har en viss form for industripreg. Og så har fylkeskommunene vært dyktige til å etablere et samarbeid med disse bedriftene om lærlingplasser.