Regjeringen åpne for mer søndagsarbeid, mer overtid og flere arbeidsdager i strekk. Fagbevegelsen steiler. Handelsstanden ønsket seg mer.

- Det bør ikke komme som noen overraskelse at vi gjør dette, sier Arbeids— og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

Forrige fredag la Eriksson frem regelendringer for midlertidige ansettelser og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottagere.

Blant nyhetene fra i går er at regjeringen vil fjerne fagforeningenes rett til å reise sak mot arbeidsgivere ved mistanke om ulovlig innleid arbeidskraft, som den rødgrønne regjeringen innførte i fjor.

30 timer overtid

NHO var blant kritikerne da den rødgrønne regjeringen innførte retten. Høyre varslet at det ville bli omgjort ved første anledning.

Regjeringen vil også kvitte seg med den såkalte vetoretten, som i dag lar fagforeningene overprøve særskilte turnuser som er avtalt lokalt.

I «kalenderluken» hadde også Eriksson satt av plass til endringer i overtidsbestemmelsene. Regjeringen vil øke tillatt overtid fra ti til tolv timer i uken og fra 25 til 30 timer pr. måned. Han sier den totale arbeidstiden er uendret, og at kun ansatte som ønsker det, skal jobbe mer overtid.

- De ytre grensene for overtid vil være de samme. Vi beholder vernet i arbeidsmiljøloven. Det bør være mulig å jobbe mer i enkelte perioder, og mindre i andre, sier Eriksson.

Samtidig går regjeringen inn for å tillate søndagsarbeid, som i dag er forbudt uten særskilte grunner.

- Det vil fortsatt være slik at arbeidets art skal bestemme om det er grunn til å jobbe på søndager, sier Eriksson.

Eriksson sier videre at arbeidsmiljøloven skal endres slik at alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven kan straffes med inntil tre års fengsel.

LO: Hardere arbeidsliv

- Mer uønsket overtid, lengre pålagte arbeidsdager og mer påtvungent søndagsarbeid for den enkelte arbeidstager vil bli resultatet av forslaget regjeringen nå legger frem, sier LOs nestleder Hans-Christian Gabrielsen.

LO mener arbeidsgiverne vil få større adgang til å pålegge arbeid på tider som til nå har vært fritid og familietid.

Hovedorganisasjonen Virke mener regelendringene er «utvannede» og ikke i tråd med bedriftenes forventninger.

- Dette er ikke det vi hadde sett for oss. Vi ønsket et regelverk som er relevant og enkelt for den typiske norske virksomheten, sier Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.

Hun mener arbeidsmiljøloven må ta hensyn til at så mange som en av tre jobber utenom normalarbeidsdagen, og at de fleste virksomhetene i Norge har under ti ansatte.