Statskringkastingen kan i fremtiden bli finansiert av det norske folk via skatteseddelen eller en egen plattformnøytral husstandsavgift.
Kulturminister Thorhild Widvey (H) har engasjert konsulentselskapet Menon til å se på alternative finansieringsordninger for NRK, skriver Aftenposten.
Selskapet skulle egentlig levert sin rapport til kulturministeren mandag, men den er nå utsatt til neste uke. Aftenposten er allerede blitt kjent med noe av innholdet gjennom informerte kilder.
Blant annet blir det slått fast at NRK kan spare store penger om finansieringen av statskanalen skjer gjennom skatteseddelen og ikke via lisensavgiften slik som i dag.
Utregninger viser at det koster NRK langt mer å kreve inn lisens enn en finansiering over skatteseddelen. Finansiering via skatt vil bare koste 0,2 prosent av totalen.
Kulturdepartementet vil ikke kommentere den kommende rapporten, som ble utlyst gjennom en offentlig anbudskonkurranse i vår.
Les også:
Kunne ikke love lavere NRK-lisens
NRK-sjefen: Fornuftig gjennomgang
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen bekrefter at han er kjent med konsulentgjennomgangen, men gjør det klart at han ikke ser dramatisk på utredningen Widvey og Regjeringen har satt i gang.
— Det er ganske opplagt at man kan kutte mye utgifter ved ikke å ha 100 ansatte ved et lisenskontor i Mo i Rana. Det trenger man ikke hjelp fra et konsulentselskap til å skjønne, sier Eriksen.
Han fastslår at det er en politisk avgjørelse å velge den nye modellen for NRK-finansiering. - Slike gjennomganger av finansieringsordningen er fornuftig og skjer med jevne mellomrom både hos oss og i landene rundt oss. Det er naturlig å se på alternative løsninger i en tid da medieutviklingen skjer i høy fart. Og vi ser at dagens lisensmodell kanskje er for låst til TV-apparatet, sier han.
Vil beholde uavhengigheten
— For oss er det tre prinsipper som er viktige når det gjelder finansieringen av NRKs virksomhet: NRKs uavhengighet må beholdes. Det gjør at vi er skeptiske til en ordning med finansiering via statsbudsjettet. Ordningen som velges, må ha bred politisk oppslutning og oppslutning i folket, slik at løsningen er robust over tid. Dessuten er vi opptatt av at finansieringsordningen oppfattes som rettferdig ute blant folk, sier kringkastingssjefen.
Eriksen viser til at den folkelige oppslutningen rundt lisensener på et historisk høyt nivå i Norge.
— Den siste meningsmålingen Gallup gjennomførte, viste at 74 prosent av de spurte er enten svært godt eller godt fornøyd med lisensbetaling. Ingen andre land kan vise til samme grad av tilfredshet, sier han.
Høyres leder i kulturkomiteen på Stortinget, Svein Harberg, bekrefter at han er kjent med utredningen Widvey har satt i gang.
- Det er flott at vi nå er i gang med å se på alternative løsninger. Men foreløpig et alt dette på et veldig tidlig stadium. Vi er åpne for alle fornuftige løsninger, sier han.
Kulturminister Thorhild Widvey (H) avventer rapporten fra Menon og har ingen kommentar til dette nå.
Les også:
NRK taper en halv milliard i året på lisenssnyltere
Sier nei til finansiering over statsbudsjettet
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Arild Grande, mener NRKs uavhengighet må stå sentralt når den nye løsningen velges.
— Vi tror betaling via skatteseddelen vil utfordre NRKs uavhengighet. Det er ikke gunstig at det blir en tettere kobling mellom statsbudsjettet og konjunkturenes vær og vind. Da kan en statsråd i pengenød fort begynne å tukle med NRKs inntekter. Derfor er vi veldig innstilt på å se på om husstandsavgift, slik som ordningen er i Tyskland, kan være en fremtidig mulighet for NRK, sier Grande.
Heller ikke Venstre ønsker at NRK skal finansieres over statsbudsjettet. Kulturpolitisk talskvinne Trine Skei Grande mener dagens lisensordning må endres.
- Den er knyttet til to veldig gammeldagse faktorer, TV-apparatet og husstander. At alle husstander betaler det samme, er urettferdig, sier Grande, som lufter flere alternativer til lisensen.
— Det ene er en egen medieskatt som alle betaler for å ha en reklamefri allmennkringkaster. Da får man ulik avgift basert på inntekt. Et annet alternativ kan være å avgiftsbelegge kommunikasjonen via nettleverandører og andre. Når jeg hører på NRK på mobilen, er det jo Telenor som tjener penger, sier Grande.
Vil bevare lisensen
Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker ikke å gjøre noe med lisensordningen.
- Det er ikke sånn at vi nå ser på andre finansieringsmodeller. Å finansiere NRK over statsbudsjettet er uaktuelt. Vi ønsker heller ikke nedsalg eller kommersialisering. Da er det vanskelig å se for seg annet enn lisens som grunnlag, sier stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal.
Også Sosialistisk venstreparti mener lisensmodellen bør bestå.
- Det finnes ett overordnet argument som slår alle andre, og det er NRKs uavhengighet. Derfor er jeg skeptisk til årlige bevilgninger til NRK. Dersom mange i Norge slutter å se TV, må vi diskutere hvordan vi krever inn lisensen, sier Bård Vegar Solhjell.
Senterpartiets Marit Arnstad sier partiet ikke synes det er nødvendig å endre NRKS finansieringsmodell nå.
- Urettferdig lisens
Fremskrittspartiets Ib Thomsen representer det politiske partiet som klarest har sagt nei til NRK-lisensen.
— Lisensen er gammeldags og urettferdig, og vi er glade for at det nå ses på alternative løsninger. Det er ulogisk at den yngre generasjonen, som nesten ikke ser på TV via tradisjonelle plattformer, skal være med på å finansiere NRK, sier Thomsen.