Hvert år er det rundt 4000 branner som registreres i databasen til Direktoratet for Samfunnssikkerhet (DSB). Dette er bare de som brannvesenet slukker. I tillegg kommer små branner som folk slukker selv.
— Det er et samfunnsproblem at det brenner. Både menneskelig, materielt og kostnadsmessig. En regner med at branner koster 5 milliarder hvert år. Arbeidsplasser legges ned, mennesker langtidsskades. Det er snakk om store verdier og mange tragedier, sier overingeniør Lars Haugrud hos DSB.
I verste fall ender branner med tap av liv. I 2013 omkom 61 mennesker, og der har snittet ligget de siste årene. 2012 var et ekstra lavt år, med 41 dødsfall.
— Årsaken er bedre teknikk, bedre brannsikkerhet i nye boliger og at folk generelt blir stadig mer bevisst på å sikre huset, forteller Haugrud.
Det er mange som selger utstyr, og ikke alle er tillatt solgt i Norge. Lars Haugrud anbefaler noen sjekkpunkter.
— Mange bestiller på nett, og vi har eksempler på ulovlige produkter. Det er noen krav som det er viktig å se etter. På alle røykvarslere skal det stå NS-EN 14604, som er en europeisk standard. CE-merket bør også være påført. Det betyr at produktet er lovlig omsatt i Norge. Ser du ikke disse merkene, bør alarmen gå.
Så hva trenger du for å bo trygt i hjemmet ditt? Her er Lars Haugruds tips og råd:
Røykvarsler
9 av 10 boliger i Norge har varslere som fungerer. De resterende har enten ikke varslere i det hele tatt, eller de har ikke batteri som fungerer.
Ifølge Direktoratet for byggkvalitets (DiBK) regelverk for nye hus skal det være en røykvarsler som må dekke områdene kjøkken, stue, sone utenfor soverom og tekniske rom.
Det må være minst én røykvarsler pr. etasje. Røykvarslere må plasseres slik at alarmstyrken er minst 60 dB i oppholdsrom og soverom når mellomliggende dører er lukket.
Eksisterende hus skal ha minst én varsler, men den må høres på alle soverom med dører lukket. Så har du flere etasjer, trenger du flere for å oppfylle kravet.
Varslerne bør være seriekoblet. Husk også å bytte batteri en gang i året. Du bør bytte alle samtidig selv om bare ett ikke virker. Da har du oversikten.
Brannslukkingsapparat
DSB krever at boligen er utstyrt med manuelt slukkeutstyr. Slukkeutstyret skal kunne benyttes i alle rom.
Et håndslokkeapparat mellom 2 og 20 kilo skal også være rødt. Det sier norsk standard.
Andre land kan ha andre regler, og de kan derfor selge blant annet hvite håndslokkere.
Mange ønsker å selge slukkere i andre farger og kalle dem tilleggsutstyr, men det er ikke lov å omsette slike i Norge. Det er derfor viktig at alle vet hva som er et slukkeapparat. Kommer en nabo til og skal slukke, er en ikke i tvil når en ser det røde apparatet!
Brannteppe
Det er ikke et DSB-krav å ha brannteppe, men vi anbefaler det. Det er billig og vedlikeholdsfritt.
Starter det å brenne i gryter, er det ikke alltid lett å slukke. Hver tiende dødsbrann starter på en komfyr, oftest er det tørrkoking. Da er det bra å ha et materiale som er godt isolerende og kan kvele varmen.
Brannstige
Det er ikke direkte krav, men byggeforskriftene kan stille krav til at du skal ha vindu(er) som er tilrettelagt for rømming.
Er det mindre enn fem meter ned til bakken, skal vinduet kunne rømmes igjennom. For eksempel ved at brannvesenet kan sette opp en stige. Mange ønsker selv en stige, og da anbefaler DSB en som er utfellbar.
Komfyrtimer
Fra 2010 er det krav til komfyrvakt i nye elektriske anlegg. Blir det for varmt, kuttes strømmen.
En komfyrvakt er til god hjelp og trygger hverdagen. De er i salg fra rundt 3000–5000 kroner. Har du eldre eller andre i familien du er bekymret for, kan du også ta kontakt med Hjelpemiddelsentralen.
Mange blir glemske, og de over 70 har over 4,5 ganger større sjanse for å omkomme i brann.
Sprinkleranlegg
I dagens nybygg skal alle over to etasjer ha dette. Norge er meg bekjent først med dette sprinklerkravet i Europa.
Folk bor lengre og lengre hjemme, og det er en utfordring med god nok brannsikring. Boligsprinkling er et kjempegodt tiltak som vil redde mange liv fremover. Et slikt anlegg gir deg først og fremst mer tid til å komme ut.
Det hindrer også effektivt brannspredning til andre boenheter.
Redningstau
Skal du velge branntau som et hjelpemiddel i din bolig må du nøye vurdere om de som bor i huset kan klare å bruke redningstauet.
Det kan være veldig vanskelig å «rappellere» ned husveggen i en slik stresset situasjon som en brann vil være. Mange vil etter DSBs skjønn ikke være i stand til å gjøre dette.
Ikke lov med hvite slokkere
Hvite slokkere er ikke lovlig å omsette i Norge. Hva skjer med forsikringen om det brenner og du har en hvit slokker hjemme? Tryg sier følgende:
— Så lenge man har minst ett rødt, godkjent apparat, kan man også ha ett eller flere hvite i tillegg, om man skulle ønske det. Det følger av sikkerhetsforskriften til Tryg, som sier at det skal være «minst ett godkjent brannslukningsapparat eller en husbrannslange som kan brukes i alle rom», svarer kommunikasjonssjef Ole Irgens.
Vil du vite mer?
Produktene kan selges på flere steder, også andre enn de som er oppgitt her. På enkelte sider oppgis også butikker, forhandlere og samarbeidspartnere.
Vil du imidlertid lese mer om brannsikkerhet, kan dette være sider for deg:
En av fem har brannøvelse
Du har det ofte på jobb, eller skole. Men bare en av fem hjem har brannøvelser.
Lars Haugrud i Direktoratet for Samfunnssikkerhet (DSB) mener det betyr mye at man har dette også hjemme.
En brannøvelse kan være at familien setter seg ned og snakker om hva de skal gjøre, til det å faktisk gjennomføre en øvelse i praksis. Begge deler er svært nyttig.
Noen tror at barn kan bli redde og skremt av dette. Da er det viktig å forklare hvorfor dere gjør dette, hva det betyr når røykvarsleren piper og hva alle skal gjøre.
Dersom en gjør dette jevnlig, blir det mindre dramatisk. En bolig kan bli overtent på fire minutter, så det er viktig at alle vet hva de skal gjøre.
Her er fem tips:
1. Avtal en fast møteplass utenfor huset, et sted som er lett å huske for alle
2. Sjekk at alle rømningsveier er lett tilgjengelige. Kan alle dører og vinduer lett kan åpnes fra innsiden?
3. Har du brannstige, slå den ut og sjekk at den faktisk når ned til bakken. Er det lett å nå ut til stigen fra vindu?
4. Er det flere voksne og barn i huset, avtal hvem som tar hvilke barn. Noen sover tungt, og du kan ikke regne med at alle våkner av alarmen. Yngre barn trenger uansett hjelp av voksne for å komme seg ut. Da må avtalene være klare på hvem som henter hvilket barn. Større barn kan lære seg å komme ut på egen hånd.
5. Når alle er samlet på møtestedet, varsles brannvesnet på 110. Naboer varsles også. Er det brann på ordentlig, kan du forsøke å slokke selv med husbrannslangen. Men røyken kan være giftig, så sikkerheten kommer først.