Elevene på Elvebakken videregående skole i Oslo tegner proteinsyntesen mens lektor Jakob Orheim (42) går rundt og hjelper.

Med sin mastergrad i biologi kunne han sikkert blitt lærerspesialist, en ny type stilling som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) nå innfører.

Men Orheim er skeptisk etter å ha lest stillingsbeskrivelsen.

— Det blir litt som å kjøpe en pakke smør og smøre det utover alle brødene i butikken. Det blir litt tynt, sier han.

Lærerspesialisten er spesialist i realfag og norsk.

Han skal holde seg oppdatert i sitt fag og for eksempel ta initiativ til kompetanseheving blant skolens lærere, til kollegaveiledning og lede faglige prosjekter.

I den første modellen kommer dette i tillegg til egen undervisning. Da får læreren en lønnsøkning på 48 000 kroner i året. I den andre modellen kombineres lønn og redusert undervisningstid (se faktaboks).

— Vi mener dette kan bidra til at elevene lærer mer. Det gjør det mer spennende og utfordrende å være lærer, sier Røe Isaksen (H).

Starter med 200 lærere

Han tror dette kan bidra til å gjøre yrket mer attraktivt. Han viser til at karrièreveiene for en lærer i dag ofte går ut av klasserommet og inn i administrasjonen. Nå skal lærerne kunne rykke opp uten at de slutter å undervise.

Foreløpig er det bare et toåring pilotprosjekt for 200 lærere. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å få være med. Ordningen skal deretter bli permanent.

På Elvebakken synes Jakob Orheim og kollegaen Ola Frisk at tanken er god. Frisk minner om at lærere gjør mye av det samme fra år til år. Det kan være fint med nye arbeidsoppgaver, men det blir ofte lite tid til nytenkning. Det er viktig med ressurspersoner som ser fremover, mener han.

Orheim er allerede såkalt realfagskoordinator på Elvebakken. Han har blant annet ansvar for innkjøp, samkjører undervisningen og holder oversikt over relevante kurs for lærerne. For dette får han redusert undervisningstid. Orheim sier deres ordning er bedre enn den Regjeringen nå innfører.

- Hvordan få tid til dette?

— Skal du gjøre mer for mer penger? Da har du i alle fall utelukket alle nyetablerte, sier Orheim.

— Hvordan skal man få tid til alt dette? istemmer Frisk.

Utdanningsforbundet ønsker også en spesialistordning, men nestleder Steffen Handal sier:

— Vi har samarbeidet med regjeringen om å utvikle en solid ordning, men registrerer at de nå velger en light-variant som vi ikke støtter.

Han synes det er uklart hva som kjennetegner lærerspesialisten.

— Du ville aldri sagt til en lege: «Jeg synes du er god nok, her har du 48 000 kroner. Nå kaller vi deg spesialist». Det vil ikke nødvendigvis gi mer kvalitet, sier han.

Klare krav om hva som kreves

Røe Isaksen sier arbeidsgiver bør samarbeide med fagpersoner og tillitsvalgte i vurderingen av hvem som skal få bli lærerspesialister.

— Vi skal ha en faglig vurdering. Det er klare krav for hvilket nivå du skal ligge på for i det hele tatt å bli vurdert for stillingen, sier han.

— Hvis denne ordningen skal gi bedre skole, må lærerne ha reelle muligheter til faglig utvikling og spesialisering, og nok tid til foredle og dele denne. Det får de ikke her, mener Handal.

Røe Isaksen svarer:

— Lærerne har allerede i dag tid til faglig forberedelse og utvikling, etterutdanning og samarbeid. Det er naturlig å se det i sammenheng med dette.

Professor støtter kunnskapsministeren

Professor Johan From ved Handelshøyskolen BI støtter kunnskapsministeren. Han kjenner riktignok ikke detaljene i ordningen.

— Det er veldig fornuftig å utnytte de gode lærerne som veiledere og støtte til lærere som ikke får det så godt til i klasserommet. Vi vet at gode lærere har helt spesielle kjennetegn, og hvis de kan overføre disse kjennetegnene til andre, er det absolutt en fornuftig måte å utvikle skolen på, sier eksperten i skoleledelse.

Han tror også dette kan bidra til at dyktige lærere blir i skolen.

— Men disse lærerne må ikke settes i en posisjon der de overtar ansvaret som ligger hos skoleledelsen, mener han.