— Naturen har en fascinerende evne til å hente seg inn og normalisere seg, sier den særdeles fjellvante journalisten Johannes Bjørkeli i Valle.
Det har vært utrolig mye snø lenge i år, men de siste ukene mener Bjørkeli at situasjonen har blitt ganske normal mange plasser.
Det var Bjørkeli som tok bildene av brøyting i Urar i Bykle 6. august. Søndag var han tilbake. Da gikk biltrafikken greit på samme sted.
Smalevatnet i samme område var delvis islagt for 17 dager siden. Nå er det isfritt.
— Ved hytta vår har vi en snøflekk vi kaller England. Den har vært uvanlig stor i hele sommer. Nå er den helt som vanlig, og den vil forsvinne helt etter hvert, sier Bjørkeli.Husker du all snøen på Hovden sist vinter?
Og i juli måtte bilvinduene skrapes!
Bare delvis enig
Fjelloppsynsmann Petter Hermansen er bare delvis enig med Bjørkeli.
Over 1100 meter vil nok mange fonner bli liggende over til neste vår.
— Det har smeltet mye de siste par ukene, og ting normaliserer seg. Samtidig er det uvanlig mye snø igjen i nordøsthellingene. Over 1100 meter vil nok mange fonner bli liggende over til neste vår. Det er spesielt, sier Hermansen.
Han fikk mandag kveld telefon fra noen reinjegere som skulle til ei hytte innerst i Bykle Statsallmenning. De pleier å ro over Krokevatn på 1180 meter. Det gikk ikke i år. Vannet er delvis islagt. Jegerne fikk ikke ut noen båt og måtte avbryte.
Meteorolog i Agder Energi, Tarjei Breiteig, tror også en del snø vil overvintre til neste år.
— Det har smeltet kraftig og blitt mye mer som normalt de siste ukene. Likevel er det områder med snø enn vanlig, ser vi på satelittbildene våre. Vi har ikke nøyaktige målinger ute i terrenget nå om sommeren, sier han.
- Helt spesielt
Breiteig forteller at det neste hydrologiske året begynner 1. september. Den datoen skal man være sikre på at årets snø er smeltet og at all snø i fjellet er nysnø.
— Sånn blir det ikke i år. Det er helt spesielt at vi har betydelig snøsmelting inn i magasinene i slutten av august og inn i reinsjakta, sier Breiteig og forteller at Agder Energi diskuterer endrede rutiner.
— Vi snakker faktisk om at vi må beregne annerledes fremover. Vi har regnet med at vintersnøen smelter påfølgende sommer. Gjør den ikke det, vil den komme neste sesong, sammen med snøen som kommer til vinteren. Det må vi regulere ut fra, sier Breiteig.
Sist vinter fikk vi uvanlig mye snø i fjellet. Samtidig fikk vi uvanlig kald april og mai. At dette vil skje mange år på rad, er svært lite sannsynlig.
Bredannelse
— Det hoper seg opp med snø og vann, altså?
— Sist vinter fikk vi uvanlig mye snø i fjellet. Samtidig fikk vi uvanlig kald april og mai. At dette vil skje mange år på rad, er svært lite sannsynlig. Men hvis det skjer, får vi faktisk bredannelser i Setesdalsheiene, sier Breiteig, som ikke tror at det blir tilfelle.