– Det er enormt for en gjenoppstått festival som Skral å få en gjenoppstått legende av D’Angelos kaliber på besøk. Han beviste jo at han kler sommer og Sørlandet under Quart, sier bookingsjef Toffen Gunnufsen til VG.

— Måtte ta strømmen

D'Angelo spilte på Quart-festivalen for 15 år siden.

— Da måtte vi først varme han opp med en industrivarmer fordi han syntes at det var så kaldt i Norge, så måtte vi ta strømmen da han ikke ville gå av scenen, forteller Gunnufsen til Fædrelandsvennen og humrer.

I desember gav D'Angelo ut sin første plate på 14 år. 15. juli spiller han på Skral. Det gleder bookingsjefen seg til.— Folk hadde nesten avskrevet han litt, men så kom han med denne skiva før jul, og scorer noe sånt som 95 på meta reviews - snittet av alle plateanmeldelsene. Han er et lite skup for Skral, sier bookingsjefen.

- Hvordan har dere klart å booke D'Angelo?

— Vi har stått på litt, og nå gleder vi veldig til å se han på scenen. Han er like bra som før. og det er morro med en artist som kommer tilbake for fullt.

Borte i flere år

D'Angelo heter egentlig Michael Eugene Archer og er en amerikansk R&B og neosoul singer-songwriter. D’Angelo interesserte seg for musikk allerede som treåring, og opptrådte regelmessig i sin fars kirke til midten av tenårene. Som 17-åring skrev han avtale med EMI, og året etter vant han amatørkonkurransen i Harlems berømte Apollo Theatre 3 uker på rad.

Hans to album ”Brown Sugar” fra 1995 og ”Voodoo” fra 2000, solgte begge flere millioner. Så forsvant D’Angelo i mange år fra rampelyset. Han kjempet med både alkohol og dopproblemer, men nå har han vært nyktyer i flere år.

- Tar opp tråden der "Voodoo" slapp

Hans siste plate, «Black Messiah» har fått meget gode anmeldelser.

Dagbladet kalte plata "Frelserens oppstandelse" og trillet terningkast 6.— "Black Messiah" tar opp tråden akkurat der "Voodoo" slapp den i 2000: tekster om sex, politikk og religion satt til musikk som er supertight, men laidback, like minimalistisk som kompleks, alltid, alltid med en uimotståelig groove i bunnen. D'Angelos redefinerer ikke lenger noe som helst, men han er fremdeles pur, funky, livsbejaende klasse. skrev Fædrelandsvennens musikkritiker Roy Søbstad og trillet terningkast 5.