Ifølge en Nrk-undersøkelse blant landets ordførere kan prosessen om kommunesammenslåing få god hjelp av de sittende ordførere. For mens mange nasjonale politikere ikke blir enige om hvor hard lut som må til, og heller ikke vil være tydelige på hvor stor reduksjon av kommuner vi bør ha, gir kanskje svarene til de norske ordførerne et klarere bilde.

Halvparten av ordførerne åpner for bruk av tvang i kommunesammenslåinger, og mer enn seks av ti mener eget fylke har for mange kommuner. Det er 301 av landets 428 ordførere Nrk har fått til å svare på flere spørsmål rundt kommunesammenslåingen. Og selv om svarene ikke gir noen fasit, vitner de om at prosessene og diskusjonene lokalt vil ha et betydelig antall sammenslåinger som utgangspunkt.

Undersøkelsen viser videre at 56 av ordførerne som åpner for tvang er høyreordførere, mens 54 representerer Arbeiderpartiet. Resten fordeler seg på lokale lister og de andre partiene.

Så er det jo et kjent fenomen i denne debatten at mange er for sammenslåinger generelt — men ikke sin egen kommune spesielt. Og frykten for å miste identitet og nærhet til sitt eget hjemsted kan nok bli tydeligere lengre ut i denne prosessen.

Den avtroppende Grimstad-ordføreren Hans Antonsen advarer mot det han mener er sentral ansvarsfraskrivelse. Han mener Stortinget burde være i førersetet og fortelle lokale myndigheter hvor lista skulle ligge, og i tillegg vært tydeligere på hvilke oppgaver kommunene i fremtiden skal ha. Deretter kunne kommuner sørget for bedre forankrede lokale prosesser. Nå mener Antonsen at nasjonale politikere har dumpet ansvaret i fanget på lokalpolitikken, og slik sett argumenterer han nokså likt det Ap-leder Jonas Gahr Støre har gjort i det siste. Men der Gahr Støre er mot tvang, sier Anonsen et tvert ja.

Det beste er hvis initiativ skjer lokalt. Ordførerne på tvers av partigrenser later til å være motiverte for en prosess som ender med et betydelig lavere antall kommuner. Men lykkes ikke dette, må Stortinget stramme grepet. Det gjelder å ta tak nå - resultatet av denne reformen blir stående i mange år.