Norge vil ha ambisiøs klimaavtale

— Klimaendringene viser seg å komme raskere og være mer dramatiske enn forskerne tidligere trodde. Det haster å få til en avtale med større utslippskutt. Det overordnede målet er å unngå en global temperaturøkning på mer enn 2 grader, sier statsminister Jens Stoltenberg.Regjeringen stiller med en topptung delegasjon til klimaforhandlingene på Bali i desember. I tillegg til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) reiser også finansminister Kristin Halvorsen (SV) og statsministeren selv.

Foran et småhutrende pressekorps på polarskuta Fram presenterte de tirsdag regjeringens målsettinger for Bali-forhandlingene.

Unngå farlig klimaendring- Vi trenger en ambisiøs avtale som omfatter flest mulige land. Skal vi lykkes med å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader, må veksten i verdens klimagassutslipp stoppes innen 2015, og reduseres med 50-80 prosent innen 2050, sa Stoltenberg.

Også EU går inn for en avtale med overordnet målsetting å begrense den globale temperaturøkningen til 2 grader, for å unngå dramatiske, farlige klimaendringer.

Men denne målsettingen er raskt i ferd med å bli urealistisk, advarer mange klimaforskere. Utslippsveksten på 2000-tallet har vært større enn i de mest pessimistiske scenariene fra FNs klimapanel.

— USA nøkkelenKlimakonferansen på Bali skal gi startskudd for forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale. Målsettingen er å få den nye avtalen på plass på klimakonferansen i København i 2009, slik at den kan tre i kraft når Kyotoavtalen utløper i 2012. — USA sitter med nøkkelen. Vi får ikke Kina, India og andre store utviklingsland med på en forpliktende avtale dersom USA står utenfor, sier Erik Solheim.

Solheim venter ikke noe gjennombrudd i forhandlingene før etter presidentvalget i USA i 2008. — Rike må betaleDet er de rike landenes energiforbruk som har skapt klimaproblemene, men det er de fattigste landene som rammes hardest. Derfor må de rike landene være villige til å betale regningen, både for ny teknologi som kan begrense utslippene, og for tilpasningstiltak for å begrense skadevirkningene av uunngåelige klimaendringer, sier Stoltenberg.

— Klimaendringene rammer brutalt urettferdig. Vi må rett og slett gjøre opp gammel miljøgjeld, sier han.

— Uten at de rike landene er rause på disse områdene, har vi ingen sjanse til å få utviklingslandene med på en avtale, sier Solheim.

SkogvernStoltenberg, Solheim og Halvorsen reiser til Bali blant annet med et løfte om å betale for vern av tropisk regnskog, men vil ikke røpe hvor mye penger det kan bli snakk om. Avskoging står for 20 prosent av de globale CO2-utslippene. Å bremse avskoging er et av de klimatiltakene som virker raskest.

— Vi vil arbeide for at skogvern blir med i en ny klimaavtale. Men vi vil ikke vente til den er på plass. Vi vil finansiere slike tiltak selv om den nåværende Kyotoavtalen ikke gir CO2-kvoter for skogvern, sier Stoltenberg.

Norge, sammen med EU, vil også gå inn for at utslippene fra internasjonal fly- og skipstrafikk må med i den nye avtalen.