Jeg gir opp. Kikkerten får hvile. I år har jeg ikke sett snurten av verken henne eller Olaf Thommessen.Når han er separert, faller det kanskje unaturlig for dem å feriere sammen i det gamle, hvite trehuset på Åkerøya. Minner svir. Men jeg savner synet av henne, de brune, blanke øynene, de slanke bena, den vakkert avrundede bakenden. Den har jeg forresten klappet, på brygga i Bjørnevik. Hun kroet seg frydefullt, med Olaf til stede.Han har mistet Vendela, men jeg håper inderlig han har beholdt vorstehertispen. En mann som er nestleder i Venstre, under Lars Sponheim, trenger en taus og trofast venn. Det har naturligvis ingen interesse hverken for politikken eller i erotikken, men selv er jeg mer begeistret for den tyskættede hunden enn den norsk-tyrkiske fotomodellen. Min kone deler oppfatningen, etter å ha sett den berømte covergirlen på nært hold. Vendela steg ut av bilen sammen med døtrene, sannsynligvis etter en tur fra Oslo. Da burde mor hatt mascarabart, køeksem i nakken og de jordiske levninger av to Sabeltann-is i håret.Men nei, Vendela var like velstelt som om hun kom rett ut av Vogue og ikke en motorvogn. Det kunne min frue aldri tilgi henne, for førstnevnte har brennmanetsveis og tangsnellehud i ferien. Jeg opplevde også skjønnhetsåpenbaringen, og var kanskje noe mer velvillig innstilt enn fruen, men Vendela ble et symbol på det uoppnåelige. En vorsteher, derimot, kan kjøpes for penger også av oss uformuende og ukjente.Men hvor er det blitt av kjendisene i sommer? Tåler de ikke vann? Når sola nekter å blotte seg, hadde det vært stas å varme seg litt i stråleglansen av en celebritet. Men i år har jeg ikke engang sett min nabo på parkeringsplassen, C-kjendis og godseier Carl Otto Løvenskiold.Sant å si har vi aldri stått ansikt til ansikt ved våre kjøretøyer. Og vi har aldri vekslet et ord. Må jeg slenge døra på min musegrå Toyota inn i siden på hans store, skjebnesvarte Audi for at vi skal få kontakt? Eller bør jeg rive av løvenskiold-klistremerket på den sølvgrå lille-Audien hans og feste det på min doning?Hvis jeg en gang, uten karosseriskader, skulle støte på eieren av 430.000 dekar skog, hva skulle jeg ha sagt til ham? Hvor mange måtte dø sist høst i Deres høyhets elgslakteri i Nordmarka? Kunne godseierens personale tenke seg å samle inn også mine båter når ferien er over?Det er nok best om vi aldri møtes. Mot ham, skogens konge, er jeg en barkbille. La meg heller håpe på mer kos med Thommessens tispe.