Ifølge Spania-kjenneren Ernest Hemingway er Ronda stedet hvis du skal reise til Spania på bryllupsreise — eller bare være sammen med en venninne. Hemingway supplerte med følgende forlokkende beskrivelse av den hvite byen: - Vakre promenader, god vin, førsteklasses mat - og ingenting å gjøre.Forfatteren har et poeng. Det andalusiske slettelandet bretter seg ut i alle retninger. Gamlebyen er hvitmalt, slik vi turister ønsker at det ekte spanske skal se ut. Gatene er trange og langt fra bilfrie. I travleste lysløypen er det tett mellom museer, suvenirbutikker og spisesteder, for alle som kommer til Ronda er ikke som Hemingway; hekta på tyrefekting. I Ronda kom den amerikanske globetrotteren til sine egne. Her begynte den moderne utgave av spanjolenes nasjonale lidenskap. I vakre Ronda finnes også asken etter skuespiller og regissør Orson Welles. Og listen over intellektuelle tungvektere kan forlenges betraktelig. Det er altså ikke flaut å bli begeistret for en by som stedvis ligner en turistfelle.Førstemann ut. Byens hvitmalte tyrefekterarena er ifølge lokale kilder Spanias eldste - åpnet i 1785. Arenaen kan besøkes mot inngangspenger når det ikke er turneringer der. Ronda har selvsagt sitt eget tyrefektermuseum i selve arenaen. Etter besøket her er det kanskje mulig å forstå hvorfor toreadorer er idoler i Spania.Tyrefekteren Pedro Romero var en av de første som tok tyren ved hornene på moderne vis. Pedro er derfor helt fortjent hedret med en statue utenfor arenaen, men taperen - tyren, har også fått sitt monument, på baksiden.Tyrene og hornene går ellers igjen på husvegger og T-skjorter, og plakater fra minneverdige dueller i ringen pryder veggene i mange restauranter. To i en. Ronda er to byer. Nybyen er helt alminnelig, så gå over Puente Nuevo - nybroen, og inn i gamlebyen. Nyt utsikten og studer den 98 meter høye broen. Det er litt av et byggverk, med bare en liten bit av det synlig fra toppen. Ta derfor rundturen gjennom den kompakte gamlebyen og langs borgmurene, kjenn gufset dypt nede i kløften under Puente Nuevo og opp langs den steile elvebredden. Se opp for små slanger som bukter seg opp trappene!Denne kompakte andalusiske perlen har rikelig med attraksjoner som er overkommelige å konsumere for den travle dagsturist. Og det er mer enn nok for dem som reiser etter Hemingways oppskrift. Mange herskere. Ronda er en av Spanias eldste byer, og gjennom århundrer et knutepunkt. De visste hva de gjorde de som installerte seg på denne knausen. Herskerne hadde oversikten i alle himmelretninger. De første bosetterne kan spores helt tilbake til steinalderen. Romerne var innom og etterlot seg spor, men det er byggeriene fra byens mauriske periode vi begeistres mest av i dag. Det var i den arabiske epoken at navnet Andalucía oppsto fra arabiske Al-Andalus. San Sebastian-minareten ligger som et godt synlig landemerke i gamlebyen. Bruk bussen. Buss til og fra Ronda er enklest. Ingen parkeringsproblem, og det blir problemfritt å teste de lokale viner i kombinasjon med det andalusiske kjøkken. Bussterminalen ligger i «nybyen». Billettsalg til hjemreisen kan virke lett kaotisk siden forskjellige selskap betjener rutene til og fra byen. Vi måtte gå fra luke til luke for å få plass tilbake til Malaga. Lykkelig uvitenhet gjorde at vi kjøpte billett med ett selskap til Ronda, og hos et annet på returen. Selskapene betjener forskjellige ruter, og dermed fikk vi en rundtur innom både kyststripens turistgettoer og små hvite landsbyer som klorte seg fast i fjellsidene. Tekst og foto: Magne ReigstadBergens Tidende/Fædrelandsvennen