— Jeg er litt overrasket over at så mange ønsker kirurgiske inngrep, sier lege Iiná Márjá Jávo.

Doktorgraden hun tok ved Universitetet i Tromsø viser at 49 prosent av kvinnene i studien kunne tenke seg å forbedre utseendet ved hjelp av kirurgi. 3,4 prosent av disse damene hadde allerede gjennomgått en operasjon. Undersøkelsene ble gjort blant kvinner i alderen 18- 35 år i Troms og Finnmark mellom 2006 og 2012. Jávo tar forbehold om at resultatene kan avvike noe fra forholdene i resten av landet, men hun tror funnene er representative.

De unge kvinnene i Jávos undersøkelse hadde sterkest behov for å fjerne fett. 25 prosent ønsket seg fettsuging, 15 prosent ville forstørre puppene, mens ni prosent ønsket å fikse på nesen. Mageplastikk var spesielt fristende for dem som har født barn.

Legen var spesielt opptatt av årsakene til disse ønskene, og ville kartlegge hvilke psykologiske og sosiale faktorer som kunne spille inn. Inspirasjon til forskningsprosjektet fant hun i programmet «Ekstrem forvandling» på TVNorge.

— Jeg la spesielt merke til en av deltakerne som etter å ha fått flere skjønnhetsoperasjoner uttalte: «Nå føles det som om alle mine problemer er borte.» Jeg ble sittende og lure på om det virkelig kunne være slik. Forsvinner alle problemer bare man får endret på utseendet? undret Jávo.

Kosmetisk kirurgi er skjønnhetsoperasjoner utført med kniv på friske mennesker, uten henvisning fra lege. (Forbrukerrådets definisjon). Vi har lite kunnskap om hvor mange og hvem som faktisk foretar seg dette. Operasjoner betalt av egen lomme ved private klinikker meldes ikke til Norsk pasientregister, så det finnes ingen offisiell statistikk.

  • Jeg la spesielt merke til en av deltakerne som etter å ha fått flere skjønnhetsoperasjoner uttalte: «Nå føles det som om alle mine problemer er borte.»

skjønnhetsoperasjoner1.jpg Foto: LUKE MACGREGOR

Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå fra 2008 viser imidlertid at nærmere fem prosent i alderen 18— 65 år, syv prosent kvinner og tre prosent menn, har fått utført en kosmetisk operasjon som de har betalt for selv. Menn som legger seg under kniven ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe. Kvinnene derimot, har dårligere fysisk og psykisk helse. SSB har ikke gjort nye undersøkelser av dette siden den gang.

Studier fra flere land viser at kvinner som forstørrer brystene sine i snitt har dårligere psykisk helse enn andre kvinner.

I Jávos undersøkelse viste det seg at kvinnene som ønsket kosmetiske inngrep hadde gjennomgående større psykososiale problemer enn de som ikke ønsket å operere seg. Lav utdanning spilte også en stor rolle, og mange av de operasjonslystne ønsket seg et bedre forhold til foreldrene, spesielt far.

20 prosent av kvinnene i undersøkelsen hadde spiseproblemer, og over halvparten av disse kunne tenke seg fettsuging. Til sammenligning ønsker knapt en femtedel kvinner uten spiseforstyrrelser seg det samme.

Studier fra flere land viser at kvinner som forstørrer brystene sine i snitt har dårligere psykisk helse enn andre kvinner. En dansk undersøkelse har vist at pasienter som har fått forstørret brystene, har vært hyppigere innlagt ved psykiatriske klinikker før operasjonen, sammenlignet med andre kvinner. Allerede i 2003 slo en finsk studie fast at det blant kvinner som forstørrer brystene med silikon, er tre ganger så mange som begår selvmord enn de som lar brystene være som de er. Den urovekkende tendensen har ikke endret seg siden den gang, ifølge undersøkelser fra Sverige, Finland, Danmark og USA.

Men norske kvinner vil gjerne under kniven.

«Hvis du hadde hatt mulighet, ville du foretatt en eller annen form for plastisk kirurgi?» Tusen kvinner med barn fikk dette spørsmålet i 2013, og resultatene finnes i rapporten «Norgesmammaen 2013», utgitt av Familieprat.no.

Ja, det ville mødrene ha gjort. 24 prosent svarte at de kunne tenke seg fettsuging, 12 prosent syntes brystløft var fristende mens 11 prosent kunne tenke seg å forstørre brystene.

— Dette er veldig mange, og det er all grunn til å tro at antallet er økende, sier Tore Sørlie ved Universitetet i Tromsø, som er professor i psykiatri og veileder for Iiná Márjá Jávo da hun tok sin doktorgrad.

— I vår undersøkelse fant vi at halvparten av et representativt utvalg av alle kvinner mellom 18 og 35 år i Troms og Finnmark var interessert i å gjennomgå kosmetisk kirurgi og at disse hadde flere psykiske problemer enn de som var fornøyde med kroppen sin. Dette kan tyde på at om man har problemer i livet generelt, synes det i vår tid som at mange tror det vil løse seg ved å endre på kroppen, sier han.

Psykiatriprofessoren sier at når vi mennesker begynner å bli veldig opptatt av kroppen vår, trenger det ikke være fordi det er noe galt med den. Det kan ofte være andre årsaker bak, som det kanskje ikke er så lett å snakke om.

— Er det noen som absolutt bør være klar over dette, så er det helsearbeidere, sier han, som mener at mange kvinner kunne spart seg for utgiftene og smertene som følger med en operasjon. Kanskje kunne samtaler om hvordan de har det i hverdagen og utfordringer de opplever i livet gjort bedre nytte i mange tilfeller, sier han, og legger til at de fleste kan finne slike samtalepartnere blant venner og familie, andre hos profesjonelle hjelpere.

Teres er Skandinavias største kjede av private sykehus og klinikker.Fra 2011 til 2013 økte antall brystløft-operasjoner med silikoninnlegg med hele 67 prosent hos dem.

— Det er stor spredning i alder. Vi ser en stor økning brystkirurgi blant kvinner i 40- og 50-årene, sier daglig leder i Teres Medical Norge, Erik Grefberg. Gjennomsnittsalderen i denne pasientgruppen har økt fra 35 til 46 år.

Blant menn er det en markant økning i antall neseoperasjoner. Fra 2012 til 2013 gikk andelen slike inngrep opp med 69 prosent.

- Blant kvinner og menn som får utført neseplastikk er det en overvekt av ikke-etnisk norske. Det har muligens blitt slik at det vestlige utseendet er et ideal, sier Grefberg.

På Volvat er det svært normalt at menn kommer inn med et ønske om å rette på øye-området.

— I tillegg ønsker en del menn fettsuging. Mange av disse er slanke menn, men har en kul på magen de aldri blir kvitt, opplyser spesialist i plastisk kirurgi ved Volvat, Barbara Dahl.

Skjønnhetsidealene er definerte og tydelige. De fleste vil nok være enig i at man ikke er mindre verdt selv om man ikke lever opp til idealene.

— Men derfra til det å gi blaffen, det skal man være ganske sterk for å klare, sier Tilmann von Soest, professor ved psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Sammen med forskerkolleger har han i flere ulike studier fulgt kvinner som har foretatt kosmetisk operasjon, både før inngrepet og i årene etterpå. De fant at operasjonen førte til at kvinnene var mer fornøyd med eget utseende og selve kroppsdelen de hadde fikset på.

Derimot bidro inngrepet i liten eller ingen grad til å øke selvfølelsen eller gi en bedret psykisk helse.

* «Norgesmammaen 2013» er basert på resultatene fra en undersøkelse gjort av «NORM; Research and Consulting AB», på oppdrag fra Familjeliv Media. 1000 mødre med hjemmeboende barn under 18 år ble spurt.

Kilder: uit.no, napha.no, aftenposten.no, bddfoundation.org, vg.no, tv2.no

  • Vi ser en stor økning brystkirurgi blant kvinner i 40- og 50-årene.